Ja, da var vi her da. 1 år senere, og det er litt mindre enn tre uker til jeg skal løpe maraton. For de som ikke vet det, la jeg ut en tweet for et år siden hvor jeg skrev at hvis Fugla skulle vinne cupkampen mot Glimt, så løper jeg London Maraton. Så ja, her er jeg da. Kan ingenting om maraton, før maraton forberedelsene så er det lengste jeg har løpt Bidsler runden i Nannestad, så Brighton Maraton er jo en liten smule lengre. I forbindelse med maratonet skal jeg skrive litt om hvordan det er å være Fugla supporter i utlandet og hvordan treningen går.
For de som ikke kjenner meg: Jeg heter Fabian, er 22 år og studerer sport management i Brighton, England, selveste solkystbyen! Grunnen til at jeg valgte Brighton er ganske enkel. De som hjalp meg med å finne studier, ga meg en liste der ¾ av skolene lå i nord, mens én lå i sør. Jeg tenkte: “Jeg liker jo å ta en øl på stranda,” så da ble det fort Brighton. Nå går jeg mitt andre år og har et internship hos Sussex FA. Men fra spøk til alvor, Brighton er en veldig fin by etter min mening. På sommeren har du sol og haugevis av puber og strandklubber langs kysten, så jeg kan ikke klage!
Jeg må innrømme at en av grunnene til at jeg valgte sport management var ønsket om å unngå ignorante ledere i norsk fotball i fremtiden. Så hvorfor ikke bli en fremtidig leder selv?
Jeg har vært Fugla supporter så lenge jeg kan huske. Det var bestefaren min som først introduserte meg for Åråsen og Lillestrøm. Fun fact: Bestefaren min er faktisk nabo med selveste Ødemark Jr. Jeg husker fortsatt min aller første kamp. Det ble verken mange mål eller mange tilskuere, men opplevelsen sitter likevel sterkt i minnet
Jeg begynte aktivt å gå på kamper i 2022 og ble raskt introdusert for mange fantastiske folk i Fugla-miljøet. Det er Nettopp derfor jeg tror at jeg ble så hekta i litt eldre alder, Fugla-familien er noe helt spesielt. Jeg er født og oppvokst i Nannestad, har spilt for Bjerke og vært med som hjelpetrener der. Det fine med Nannestad er at Maura ligger rett ved siden av, og dette er steder med et solid Fugla miljø.
Må ærlig innrømme at det er uvant å skrive på norsk igjen. Jeg har jo fått britisk aksent på engelsken min! Så nå lurer du sikkert fælt på hvordan det er å være norsk Fugla supporter og bo i England. Det er for det meste greit, bortsett fra at noen tror vi heter «Lidlstrøm». Vet ikke om folk tror vi er sponsa av Lidl, men det får gå.
Å bo i Brighton, eller i England generelt er jo egentlig veldig deilig. Tro det eller ei, men det føles nesten som Syden her på sommeren. Her borte har du også en pub på hvert hjørne, i motsetning til Norge, hvor det heller er en kebabsjappe på hvert hjørne. Jeg bor bare ett minutts gange fra den lokale puben i gata (to minutter når du forlater puben). Det er jo ganske fantastisk med England, hvor enn du går, så har du en pub.
Jeg har noen kritthvite havsklipper ganske nærme der jeg bor, kalt «Seven Sisters». Du tror kanskje at midt uti ingensteder kan det vel ikke være noe? Joda, det er en pub perfekt plassert på slutten av turen din etter å ha gått over klippene. Det er ikke det eneste eksempelet på hvor mye engelskmenn elsker puber. Litt unna meg ligger det en svær dal, og på toppen av denne dalen kan man så klart ta seg en iskald øl!
Fotballen i England er jo så som så. Selv om jeg bor i Brighton, frister det ikke så veldig å se på PL-kamper. Jeg gidder ikke gå inn i detaljer, for de tror jeg de fleste vet om. Men breddefotballen her er klasse! Mange lag i nærområdene har ordentlig mat og ølservering, billigere billetter og en liten tribune. Litt mer fristende enn noen kalde pølser og vafler som man får i Norge. Man blir litt lei av dem etter at så å si alle klubber har det samme.
Noe som er litt spennende, er at jeg nettopp har startet et internship i Sussex FA som Development Officer. Det betyr at jeg har ansvar for å utvikle breddefotballen i Sussex. Noe litt moro er at engelske FA faktisk har gått til Norge og kopiert ideer om hvordan vi har begynt å utvikle barnefotballen. Da jeg hørte det, følte jeg en liten stolthet over Norge. Det gjelder ikke de som sitter øverst, da, men det tror jeg de fleste som leser skjønner…
Det som er mest dritt med å bo her, er jo at jeg er langt unna den vakre Fugla byen. Jeg lever tross alt på et ekstremt tight studentbudsjett, men jeg får flydd hjem noen ganger så jeg får sett Fugla. Eneste kjedelige er at nesten alle gangene jeg har dratt hjem, har vi tapt. Så det har vært noen kjipe flyturer hjem.
Nå bør jeg kanskje skrive litt om det som skjer snart, nemlig Brighton Maraton. Jeg kom ikke med i London Maraton. 840 000 søkte, men kun 56 000 kom med. Heldigvis er det ikke trekning i Brighton Maraton, så da ble det det. Jeg har trent i noen måneder nå, så formen begynner å komme, men jeg merker at det kommer til å bli tøft.
Angrer litt på at jeg betalte ekstra for å få bilder tatt av meg mens jeg løper. De kommer aldri til å bli fine nok til å legge ut, og jeg gidder ikke å ha masse bilder av meg hvor jeg gisper etter luft …
6. april er datoen det hele skjer. Jeg har aldri løpt maraton før, og det lengste jeg har løpt er halvmaraton, som jeg gjorde for noen uker siden. Så jeg er veldig spent på hvordan kroppen min kommer til å håndtere det. En god trøst er jo at det er haugevis av puber ved målstreken, så det er lett å finne motivasjon derfra!
Dere får ikke mye Fugla prat av meg, det tenker jeg de proffe i harde mottak panelet får ta seg av. På gjensyn!
