EN GRYTERETT OM FUGLA

Jeg heter Lars Raastad og vokste opp på Volla et sted. Spilte for LSK i barne- og ungdomsåra, men fant raskt ut at framtida lå på tribunen og ikke på banen. I voksen alder er jeg mest kjent for å være en vandrende reklame for kebaben på LS, men mange kjenner meg nok også som programleder for podkasten Harde Mottak. Der ble jeg en gang omtalt som en kalkulator med bein, noe jeg egentlig kjenner meg godt igjen i. Jeg ser på meg selv som fotballkonservativ, og foretrekker derfor fotball som spilles på gress og uten VAR. Ellers blir det litt breddefotball for Åkrene, med trykk på litt. Med åra har jeg nemlig opparbeida meg en skadefrekvens kun Geir Kåsene kan elske.

Jeg heter Daniel Glasø, opprinnelig fra Rælingen, og historien om min kjærlighet til LSK startet en augustkveld i 1995. Som 10-åring fikk jeg oppleve Hødd bli slått på Åråsen, og siden den dagen har klubben vært en stor del av livet mitt. Drømmen om å ha en egen podkast har alltid ligget der, men det tok lang tid før jeg endelig fikk mot til å kontakte de etablerte pratmakerne i Harde Mottak. Til slutt tok jeg sjansen, og det var da Kanarikafeen ble til. Å se den vokse gjennom to sesonger har vært veldig givende, og det har vært mange høydepunkter underveis. Men om jeg må velge ett, så må det være live-podkasten med Gjermund Åsen på Lillestrøms beste pub, Republic. Det var virkelig en stor opplevelse!

Mitt navn er Trym Hogner og jeg vokste på Fjellhamar. Lidenskapen (med trykk på lidelse) for Sportsklubben begynte på ungdomsskolen på en tid der det var helt naturlig for de fotballinteresserte å ta den korte togturen fra en av bygdas tre(!) togstasjoner til Flisbyen for kebab og skuffende tap på Åråsen. Nå savner jeg langskudd, harde taklinger og stupheadinger i fotball, men jeg blir fremdeles varm i hjerterota av ufortjente seiersmål på tampen av en svak kamp - med mindre VAR ødelegger det da. Jeg liker lange turer i regnet, respekt for drakta og når vannmelonene er på sitt friskeste.

Magnus Rebbestad er meg. Etter mange år som sesongkortholder på Rainbow Hotels Tribunen med min far, dukket muligheten opp for å «jobbe» for Sportsklubben mens jeg gikk i 2. klasse på videregående. Jobbens art og stilling er dessverre unndratt offentligheten, men varte i nesten 10år og gjorde meg vel både til en av de mest elskede, og forhatte figurene på Åråsen. Siden har jeg også hatt «voksenjobb» i klubben i marked og media under OBOS-Sesongen, da jeg jobba frivillig og ulønnet for klubben mens jeg var coronapermitert fra min egentlige jobb. Dette har også gitt meg hedersbetegnelsen «Ukas Normann» i Harde Mottak, og der peaka vel egentlig livet. Jeg er også medeier i både Republic Sportspub og Quizgutta, som begge er stolte sponsorer og støttespillere av Fugla.

Patrick Ween, 42 år gammel i følge fødselsattesten, og langt mer enn bare litt interessert i omtrent alt som har med Lillestrøm Sportsklubb å gjøre. Besettelsen startet i ung alder, har vedvart siden, og ser ikke ut til å avta.

Jeg elsker treningskamper, selv om jeg ser dem med en ekstrem frykt for at langtidsskader skal oppstå, og jeg syns enhver konkurransekamp er forferdelig å se på. Som en følge av dette oppnår jeg ofte imaginær makspuls, hvilket umulig kan være spesielt helsefremmende.

Enhver innspilling av Harde Mottak er som en terapitime for meg, og svært nødvendig for min sinnsro gjennom året. En kan muligens påstå at podcasten er motvekten til min imaginære makspuls gjennom kampene, og sånn sett nødvendig for å ha en form for balanse i supporterlivet.

Navnet er Anders Malnes Mathisen, og jeg er vel en enkel mann (40) fra Holt Vestvollen, bosatt på feil side av Akershus. Utover å være LSK-supporter har jeg også en usunn interesse for strategi og drift av fotballklubber, samt statistikk i fotballen. Alle disse interessene manifesterer seg med irregulære mellomrom som lengre blogginnlegg på Harde Mottaks intranett.

Mitt navn er Mikael Kaspersen Kinnestad, 22 år. Jeg er opprinnelig fra Høland, men har bodd mesteparten av livet i Holter. Jeg bor og studerer i dag journalistikk i Kristiansand.

Lillestrøm har alltid vært en stor del av livet mitt, men det er ikke før de siste årene jeg har blitt så engasjert i klubben som jeg er i dag.
Jeg har vært fast inventar på felt C i mange år før jeg de siste årene har våget meg bort på kanarifeltet hvor jeg har fått gleden av å dele magiske opplevelser med folk som er like lidenskapelige om klubben vår.