Fra myr og dugnad til Fuglafamiliens fort.
Historien om Åråsen handler om gjenreisingen etter krigen, stor frivillig innsats og ledere som jobbet hardt for at Sportsklubben skulle få et eget anlegg.
Norge i etterkrigsårene (1945–1951): Bakteppet
For å forstå hvor formidabel oppgaven med å bygge Åråsen faktisk var, må vi se på Norge i årene etter 1945. Landet lå i knestående etter fem års okkupasjon. Dette var gjenreisingens tid, preget av streng rasjonering på alt fra matvarer til byggevarer. Prioriteten var krystallklar: boliger, industri og infrastruktur måtte bygges opp først.
I denne perioden var det å skaffe sement, stål og tømmer til «ikke-essensielle» prosjekter som idrettsanlegg en byråkratisk og økonomisk utfordring. Det fantes lite kapital, og statlige midler ble strengt kontrollert. Likevel blomstret dugnadsånden. Folk hadde et enormt behov for fellesskap og fritidsaktiviteter etter krigens mørke år. Idretten ble en viktig arena for nasjonal identitetsbygging, og det var i dette klimaet – preget av optimisme tross knapphet – at Lillestrøm Sportsklubb (LSK) bestemte seg for at de ikke lenger kunne nøye seg med å leie kommunale baner.
Kolbjørn Halvorsen: «Åråsens far»
Ingen person er tettere knyttet til stadions fødsel enn Kolbjørn Halvorsen (1921–2024). Han ledet klubbens byggekomité fra 1947 til 1952 og var drivkraften bak hele prosjektet.
Da spillerne på slutten av 40-tallet ga uttrykk for at de var lei av å spille på grus og ønsket seg en gressbane, tok Halvorsen utfordringen på strak arm. Han var bare i midten av 20-årene, men utviste en handlekraft som få kunne matche. Det var Halvorsen som personlig dro til Norges Fotballforbund og sikret et lån på 20 000 kroner for å ferdigstille anlegget. Hans betydning kan knapt overvurderes.
Kampen mot terrenget (1947–1951)
Valget av tomt falt på Sørumsbrenna under Knut Sørums gård. Beliggenheten ble beskrevet som ideell, men selve terrenget var alt annet enn innbydende: det besto i stor grad av brakkmark, krattskog og myr.
Arbeidet som fulgte var en kraftprestasjon:
- Håndkraft: Det meste av ryddingen og dreneringen ble gjort med spade og rå muskelkraft.
- Dugnad: Utrolige 31 000 dugnadstimer ble lagt ned for å forvandle myra til en matchbane.
- Massive mengder sand: For å stabilisere den myrlendte grunnen ble det kjørt på 450 billass med sand som ble blandet med matjorda.
Foto: ukjent
Åpningsdagen: 7. juli 1951
Etter fire år med slit sto banen klar. Den 7. juli 1951 foretok Kolbjørn Halvorsen den offisielle åpningen. Over 3 500 tilskuere hadde møtt opp for å se LSK slå Sarpsborg 3–2. Anlegget besto da av en matchbane på 108×67 meter og tribuner med plass til totalt 6 000 mennesker (hvorav 2 500 på selve tribunene). Den totale prislappen var på 150 000 kroner.
Motgang, brann og vekst
Stadionhistorien har ikke vært uten dramatikk. Den 7. april 1967 brøt det ut en voldsom brann i klubbhuset, som ble totalskadd. På samme tid vurderte Statens Vegvesen å legge den nye traseen for Fetveien midt over stadion, noe som ville ha betydd slutten for Åråsen. Heldigvis ble disse planene skrinlagt, og klubben kunne fortsette utbyggingen.
På 70-tallet, anført av storheten Tom Lund, ble Åråsen et uinntakelig «fort». I 1978 ble det reist en ny hovedtribune med 3 700 plasser, og LSK ble den første klubben i Norge som kunne tilby publikum plastseter.
foto: Rune Myhre
Per Berg: Redningsmannen og modernisatoren
Hvis Kolbjørn Halvorsen var «faren» som bygde Åråsen, har Per Berg vært den som sikret stadions fremtid i moderne tid. Per Berg, en LSK-legende med 472 kamper for klubben, har hatt en uvurderlig betydning både som spiller og investor.
Gjennom sitt selskap Øie AS gikk Berg inn med betydelige midler for å redde LSK fra konkurs. I 2007 gjorde han en historisk handling da han solgte Lillestrøm Sportsklubb AS (som da eide både næringsdelen av stadion og LSK-hallen) tilbake til moderklubben for den symbolske summen av én krone. Dette sikret at klubben selv fikk råderett over sine viktigste verdier og inntektsgrunnlag.
Åråsen i dag
Rundt tusenårsskiftet gjennomgikk Åråsen en total forvandling til det moderne anlegget vi ser i dag, med nye tribuner i vest (2000), nord (2001) og sør (2002). I dag er det en intim stadion med en kapasitet på rundt 10 500, kjent for sin gode atmosfære.
Faktaboks: Åråsen Stadion
| Kategori | Informasjon |
| Offisiell åpning | 7. juli 1951 |
| «Åråsens far» | Kolbjørn Halvorsen |
| Første kamp | LSK – Sarpsborg 3–2 |
| Første målskårer (LSK) | Gunnar Lund |
| Dugnadsinnsats (1951) | 31 000 timer |
| Publikumsrekord | 13 652 mot Vålerenga (2002) |
| Viktige årstall | 1951: Åråsen åpnes 1967: Brann i klubbhuset 1978: Første bane i Norge med plastseter 1991: Statuen av Tommy reises 1999 – 2002: Kanari-feltet flyttes, flomlys kommer og ombyggingen ferdigstilles. 2007: Per Berg gir stadion tilbake til klubben for 1 kr |
| Dagens kapasitet | Ca. 10 500 tilskuere |
