Av Malcolm McLaren
På Harde Mottaks cupfinalevorspiel i desember entret et helt nytt Fugla-band plutselig scenen. Før hjemmekampen mot Glimt 26. april spiller de for Fuglafamilien på Martins. Men hvem er’em egentlig, og hva driver de med?
Fuglepest består av fire menn som pleier midtlivskrisene sine ved å samles en gang i uka for å trøkke ut nye, rocka LSK-låter. Kenneth Fjeldstad synger og bæljer, Michael Sindhu spiller bass, mens Harde Mottak-hangaroundsa Thomas “Brøndis” Brøndum og Edvard “Sønnen til Wenche” Myhre trakterer henholdsvis gitar og trommer.
Det hele startet faktisk med en Harde Mottak-episode, noe gutta også innrømmer selv. For i kjølvannet av episoden “Propaganda” i mars i fjor, der Galåsen fortalte om drømmen om å stifte et nytt band som spilte LSK-relatert punkrock, ble det tent en lunte i Thomas og Edvard.
En annen som sklei inn i relevante innbokser i løpet av våren 2025, var vokalist Kenneth. De tre møttes, sammen med Galåsen av en eller annen grunn, til et uformelt “møte” (les: pilsdrekking) på Martins, der de ramset opp musikalske forbilder og såvidt ramlet innom hva slags retning de kunne se for seg. Og det var ikke rent få muligheter:
– Skal man lage supporterpunk til alle, kan ikke alle låtene være helt like. Og vi kommer fra forskjellige bakgrunner, noe som gjør at vi kommer med forskjellige ideer, som vi spikker sammen til Fuglepest-punk. Så låtene våre er faktisk ganske forskjellige, men det er ingen tvil om at de kommer fra samme band, sier Kenneth.
– Ja, vi låner fra alle aspektene fra punken. Skatepunk, poppunk, hardcore-elementer og en del rockeelementer, fortsetter Edvard, og legger til: – Selv om vi alle er gubber i 40-åra, så er vi nøye på at det skal høres energisk ut, og ikke like gubbete som vi egentlig er.
Våren kom og gikk, og plutselig hadde gutta utnyttet Kenneths betydelige kontaktnettverk og ressurser i så stor grad, at de plutselig hadde et øvingslokale. I begynnelsen var de bare tre, så Kenneth både sang og spilte gitar den første tida, før Michael kom inn i løpet av sommeren. Noe som endret mye, ifølge Kenneth: – Det ga meg mye mer rom til å være leken vokalist, som jeg har erfaring med fra tidligere. Det er ikke min greie å bli bundet og stå stille. Så da fikk jeg friheten til å være entertainer. Bandets nyeste medlem, Michael, er ikke uenig i at hans bidrag har spilt en viktig rolle: – Det frigjorde mye energi i alt vi gjorde, det at Kenneth kunne være mer bevegelig enn tidligere. Vi er nok et mye kulere liveband etter det grepet. Det blir en helt annen opplevelse å se oss.
Utover høsten begynte det virkelig å sitte. Låter ble snekret sammen og øvd inn til den store gullmedaljen. Og gulrota som dingla i enden av tunnelen, var muligheten til å spille Fuglepests aller første konsert foran hele 700 gærninger på Harde Mottaks cupfinalevorspiel. Selv om ikke alle var like optimistiske til akkurat dette:
– Som mangeårig Fugla-aficionado har jeg blitt vant til å stadig bli skuffa. For Harde Mottak og våre liveshow er derfor ambisjonen alltid så hårete som dette: Prøv å ikke skuffe alle i publikum. Denne oppgaven bæres med tyngde, og noiaen for at noen skal føkke oss i trynet henger alltid over oss, sier den sketchy bakmannen Trym Hogner, og fortsetter: – Et nystarta band bestående av pappaer, med lite eller ingen selvråderett over egen tid, var derfor et sjansespill uten sidestykke.
Et litt festlig premiss for konserten var at både den, og bandets eksistens, skulle holdes hemmelig. Så da Fuglepest helt ut av det blå slapp EP-en “XV” i forkant av cupfinalen, ble nok mange fugler tatt av storm. Fengende, rask, melodiøs punk – attpåtil uten de sedvanlige nødrimene? Ja takk, sa i hvert fall undertegnede. Og ikke lenge etterpå, var det altså duket for konsert. Som, ifølge bandet selv, gikk langt bedre enn Trym fryktet:
– Konserten var kjempegøy. Du merka det i det øyeblikket da vi gikk opp på scenen med den pestmaska, at dette kom til å lande, sier Kenneth. Michael hyller på sin side hele opplegget: – Det var så jævlig kult gjennomført også, med sceneriggen og skaterne og tagginga. En totalpakke som passa veldig godt.
Og om de ikke hadde blod på tann gjennom høsten 2025, har gutta virkelig gønna på gjennom vinteren. For i skrivende stund spilles det inn nytt materiale i Mottaket Media (og kjelleren til sønnen til Wenche Myhre).
– De som har hørt det gamle, vil definitivt kjenne oss igjen. Men så har vi også tatt et steg eller to, for vi blir stadig bedre kjent. Og nå får lytterne innhold i teksten som handler om noe annet enn cupfinalen. Om supporterne, kulturen, klubben og byen, sier Thomas.
– Ja, det handler om alle opp- og nedturene ved å være fotballsupporter, supplerer Edvard.
Så til alle som har savnet testosteronfylt Fugla-musikk, er det bare å følge med på Fuglepest fremover (for eksempel på Instagram). Det kommer ny musikk hvert øyeblikk, og ikke minst skal de spille sin første “klubbkonsert” i Martins’ intime konsertdel foran Glimt-kampen 26. april.
– Det blir et helvetes energinivå fra oss, så får vi håpe at det smitter over. Det eneste som kunne toppa det sist, var om flere kom frem til scenen og stod tett på. Men det er det som blir greia nå på Martins, at da får vi håpe folk kommer for å herje, sier Kenneth. Og han virker også å ha trua på at det kommer til å skje: – Nå får vi se Fuglepest i sitt rette element. For vi hadde aldri sett for oss Thon Arena i utgangspunktet, men at Martins kanskje blir “hjemmebane” for oss. Så dette blir som å komme hjem. Å spille i supporterbandet for supporterne.
Kjenner vi styrkeforholdet lagene mellom rett, så blir konserten fort dagens høydepunkt!
