Snøen har smelta og gresset er grønt,
Vinteren er over og er det ikke skjønt?
En hard vinter er endelig i ferd med å slippe taket. Etter månedsvis av snø, mørke og depresjon, er våren endelig her – og med den kommer norsk fotball endelig tilbake. 2023 er et spesielt år på mange år, der norsk fotball etter noen år med positiv utvikling nærmest gjør et comeback. Endelig er vi tilbake på en plattform som vil investere tid og ressurser i den fotballen som skjer rett utenfor stuedøra. Ligaen produserer og selger spillere for hittils utenkelige summer, og norske klubber har hevdet seg i Europa de siste årene. Og like viktig: Endelig gikk vi inn i en sesong uten den tunge skyggen av Covid hengende over oss. Ingen restriksjoner på tribunene. Ingen treningsnekt. Skyfri himmel.
Selvfølgelig skulle Nils Fisketjønn og hans kumpaner i NFF stikke kjepper i hjulene for å gruslegge idyllen. Av alle institusjoner i hele verden er det ytterst få som deler NFFs evne til å sabotere det de er satt til å forvalte. Til syvende og sist bunner dette i NFFs manglende forståelse for eget “produkt” og dets faktiske livsgrunnlag, men selv på et rent faglig plan er det urovekkende hvor dårlig denne organisasjonen leverer på det som skal være deres kjernevirksomhet.
Utover lørdag kveld ble det åpenbart at noe var i gjære, da ulike nyhetskanaler indikerte et større Covid-utbrudd i Strømsgodsets spillertropp. De av oss som har fulgt norsk fotball over noen år forsto fort hvor dette bar, da tilliten til NFFs beslutninger er lav eller ikke-eksisterende. Mindre enn et døgn senere gikk dette fra indikasjon til realitet, og alle de 8-9000 som hadde tenkt seg på Åråsen 2. påskedag fikk slukøret konstatere at folkefesten var avlyst.
At problemer og uforutsette begivenheter inntreffer tror jeg alle er innforstått med. Folk er generelt ganske medgjørlige når det foreligger reelle grunner til en slik avlysning. Men veldig lite av det som har fremkommet gir grunnlag for forståelse og forsoning. Tvert i mot fremkommer det hele tiden nye opplysninger som stiller ting i et enda dårligere lys.. Diskusjonen har gått sin gang på Twitter i løpet av dagen, og selv har jeg tilbrakt urimelig mye tid på fugleappen i løpet av det siste døgnet. Men la oss ta en strukturert gjennomgang av dette caset for å plukke dumskapen fra hverandre:
NFF er en sentral aktør i dette sirkuset, der Nils Fisketjønn er ubestridt sirkusdirektør. På papiret er tittelen “direktør konkurranse”, men “sirkusdirektør” er langt mer passende. Med hjemmel i kampreglementents §11-5 er Fisketjønn gitt autoritet til å innvilge søknader om kamputsettelse. Heldigvis behøver man ikke ta stilling til dette veldig ofte, og under Covid-årene behandlet man dette litt annerledes enn hva man gjør i et normalt år.
Alikevel finnes det ganske ferske eksempel der klubber har vært helt på stålet hva gjelder tilgjengelige spillere, og sett seg nødt til å be om en ny kampdato. I mars 2022 hadde Branns kvinnelag en slik episode, der de forut for oppgjøret mot Vålerengen var nede på 12-13 tilgjengelige spillere. Hovedgrunnen til dette var Covid-smitte i spillergruppa, i en tid der myndigheten fortsatt anbefalte karantene ved påvist Covid. Alvorligheten på Covid-infeksjonene ville altså vært irrelevant, all den tid helsemyndighetene fortsatt anbefalte karantene ved Covid.
Et år senere er situasjonen drastisk forandret. Rent medisinsk er det ingen spesifikke anbefalinger forbundet med Covid, utover de anbefalinger som gjelder for hvilken som helst influensa eller forkjølelse. Anbefaling om Covid-test gjøres kun for personer som defineres i en risikogruppe. I øvrig forholder helsemyndigheter seg til Covid som en del av helt normale sesong-sykdommer, som utgjør risiko for visse grupper i samfunnet, men for den absolutte majoriteten ikke utgjør noen stor bekymring.
I denne konteksten har altså NFF valgt å gå imot den presedensen de satt ett år tidligere. Hvordan dette henger sammen er umulig å forstå, ut fra den informasjon som er fremlagt fra NFF.
Ethvert sirkus med respekt for seg selv har også noen klovner. Den rollen fylles av Strømsgodset IF. Godset er en aktiv part i denne saken, og står som avsender for søknaden om utsettelse. Bakgrunnen for dette er en smittesituasjon der 10 av spillerne har testet positivt for Covid. Uten at jeg har full innsikt i medisinske hensyn blant Godsets spillere er det liten sjanse for at mange av disse vil kunne hevde seg være del av en “risikogruppe” for Covid. Veltrente menn i 20-åra er ikke veldig utsatte.
Hovedargumentet fra Godset-leiren er at vi må høre på medisinske råd. Gitt at denne beslutningen i største grad tas på bakgrunn av klubblegens uttalelser, er det grunn til å utvise viss skepsis. Av alle leger jeg vet om er klubblegers objektivitet ikke det man skal feste høyest tillit til. Fotballhistorien er full av eksempler på dette. Her til lands husker de fleste Rosenborgs gamle klubblege som ikke satt yrkesstolthet og etikk høyere enn at han gladelig skrev en legeerklæring til John Pelu, der han slo fast at spilleren ble rammet av akutt krampe i begge beina. Tilfeldigvis innenfor motstanders 16-meter.
Etter sigende har en nøytral lege vært involvert i helgens prosess, men her forstår nok alle at det ikke har vært praktisk mulig med en fysikalsk undersøkelse av spillerne i det korte tidsrommet vi prater om. I beste fall har papirarbeidet blitt oversendt en nøytral lege for validering.
Et av de medisinske argumentene er et slags “føre-var” prinsipp samt bekymringer rundt senskader. Dette for en sykdom som helsemyndighetene ikke en gang anbefaler testing for. I løpet av 2022-sesongen er det høyst sannsynlig at mange spillere gjennomførte 90 minutter med Covid-infeksjon, uten at de selv kjente på symptomer. Realiteten er at spillere vil utsettes for Covid-smitte gjennom interaksjon i butikken, barnehagen og i garderoben i mange år fremover. Om det faktisk er en nevneverdig medisinsk bekymring ved å spille fotball med Covid-infeksjon, vil det altså være nødvendig å gå tilbake til ukentlig massetesting, og benke spillere som avgir positiv test. Det er såvidt meg bekjent ikke en reell diskusjon per dags dato.
La oss uansett akseptere premisset. Godset har 10 mann sengeliggende med lungebetennelse og feber. Hvor mange gjenstår? Ifølge Fotball.no/FIKS står Strømsgodset i skrivende stund registrert med 30 spillere. Teller vi på SIFs egne websider har de 25 mann listet under A-laget og ytterligere 17 under U19 – totalt 42 spillere. Med utgangspunkt i de 30 registrerte i FIKS vil man altså stå igjen med 20 mann. En kamptropp i Eliteserien rommer 18 spillere.
Men – man må vel gjøre en helhetlig bedømmelse av fraværet i stallen? Vi vet at Godset har hatt 2-3 skader de siste par ukene, noe som også påvirker situasjonen. Men selv med disse fraværene er vi kun nede i 17-18 mann. Med andre ord er det fortsatt en margin ned til spillerantallet NFF mente var tilstrekkelig for Brann i fjor.
Realiteten er nok at mange av de 10 Covid-smittede er asymptomatiske og fint kunne vært del av en kamptropp. I verste fall ville Godset enkelt kunne flytte opp spillere fra sitt andrelag, for å fylle opp et par plasser på benken. Til syvende og sist er det lite som tilsier at antallet tilgjengelige spillere er problemet her. Godsets andrelag har kamp på tirsdag, og ingen har enn så lenge tatt til orde for å avlyse den. Motivasjonen for Godsets søknad ligger med all sikkerhet i hvilke spillere som ikke er tilgjengelige. I intervju med VG bekrefter også daglig leder i Godset, Magne Jordan Nilsen at så er tilfelle:
– Her må man sette seg inn i hvem som er smittet, og det har man ikke gjort her. Det faller for sin egen urimelighet. Det er ikke noe kynisk kalkulert spill der vi har manipulert forbundet til å utsette kampen fordi noen er syke eller skadet. Vi har lagt frem dokumentasjon, så har forbundet på bakgrunn av det valgt å avlyse kampen.
– Vi hadde stilt med de få vi har igjen hvis det ikke ble avlyst. Det blir å så tvil om medisinske vurderinger av oss og NFF. Det synes jeg ikke noe om, fortsetter han.
Godset selv medgir at de er i stand til å stille en kamptropp, og sågar at “hvem som er smittet” er selve premisset for søknaden. NFF har altså valgt å gjøre en skjønnsmessig vurdering av hvilke spillere de mangler – ikke hvorvidt man har et tilfredsstillende antall spillere for å møte til kamp. Hvilken logikk som ligger til grunn når Fisketjønn og hans gruppe skal vurdere dette er uviss. Spillernes verdi på Fantasy? Antall kamper i Elitserien? Hvordan man kan forholde seg til dette i fremtiden, utover Fisketjønns magefølelse, er for meg en gåte.
I NFFs eget kampreglement heter det at lag som på grunn av sykdom ikke disponerer et tilstrekkelig antall spilleberettigede spillere til kamp, kan etter at søknad få utsatt kamp. I følge paragrafen er det altså antall spillere som er kriterie for utsatt kamp. Reglementet sier ingenting om kvalitetsmessig vurdering av utilgjengelige spillere. Alikevel er det tilsynelatende det som har skjedd.
Allerede Mandag morgen gikk Godset i gang med fellestreninger igjen, og stilte der med 13 spillere. Spillere som har avlagt positiv Covid-test får ikke være del av trening – uavhengig av symptomer. Godsets andrelag har mange spillere som er registrert for spill på A-lag, og kan fylle opp en kamptropp. Med rådende smittesituasjon antar jeg at disse trener isolert fra A-laget opp mot deres seriestart på Tirsdag. Antallet spillere er ikke problemet, og det er derfor veldig vanskelig å se for seg at NFF har innvilget utsettelse i tråd med eget reglement eller tidligere praksis (Brann 2022).
NFF har med et pennestrøk lagt grunnlaget for uante mengder misbruk og frustrasjon i tiden som kommer. Hvilke kriterier som ligger til grunn er usikkert, men et lag som er litt på felgen vil fort kjenne sin besøkelsestid. Dette gir i sin tur grobunn for en hel del konkurransevridning utover sesongen, og en jævla masse bråk dersom NFF ikke innfrir. På toppen av det hele vil LSK nå møte Godset på et annet tidspunkt i sesongen. Her kan man ende opp med det absurde scenarioet at LSK har x antall skader og karantener i troppen og må stille svekket mot et toppet Godset-lag. Om fairplay ligger til grunn for dagens beslutning, vil det fort kunne ende opp med en aktiv konkurransevridning til fordel for Godset.
En faktor som er kritisk for hvor godt et lag står seg gjennom en sesong er dybden i spillertroppen. Norske sportsdirektører har brukt vinteren på å styrke bredden i troppen, for å stå godt rustet mot et tett kampprogram, skader og karantener. Man kan gjerne mene at økonomiske forutsetninger ikke bør veie såpass tungt, men det er nå en gang det premisset som ligger til grunn når man bygger en stall. Godset har pisset bort det gode utgangspunktet de satt på etter seriegullet, mens LSK har jobbet seg oppover og etterhvert fått på plass sunn klubbdrift og en stall med god dybde. Den dybden mister mye av sin verdi dersom man kan påberope seg en slags Force Majeure med en gang de beste spillerne ikke er tilgjengelige.
Skader og sykdom er en naturlig del av fotballen, og noe som i stor grad ligger utenfor det man kan kontrollere. Ved å innvilge utsettelser på såpass tynt grunnlag, begrunnet i fair-play, forsøker man skape rettferdighet i noe som ikke kan styres. Det er umulig å sikre konkurransevilkår som eliminerer effektene av skader og sykdom. Til syvende og sist ender man opp med motsatt effekt – aktiv konkurransevridning. Å utsette kamper basert på skade/sykdom bør forbeholdes ekstreme tilfeller, der man rett og slett ikke klarer å oppdrive 11 friske mann i A-tropp og andrelag.
Denne beslutningen føyer seg i en lang rekke av fotball-fiendtlig idioti fra NFF, og beviser hvordan organisasjonen mangler faglig kompetanse i mange kritiske funksjoner. At konkurranseutvalget ikke har tydelig definerte krav som må oppfylles for en utsettelse er rett og slett en fallitterklæring. Mye kunne vært annerledes, og en hel del frustrasjon unngått om kriteriene var tydelig forklart, og gjerne kvantifisert. En skjønnsmessig vurdering av hvert enkelt tilfelle er oppskriften på misbruk og konkurransevridning. Med årene har Fisketjønn også opparbeidet seg et nokså trist CV, der han hele tiden står i sentrum for beslutninger som er helt ute av takt med resten av fotball-Norge.
Selv med en vel besatt kommunikasjonsavdeling klarer ikke organisasjonen ta dialog eller levere utfyllende informasjon utover en begrenset pressemelding. Hva alle disse medarbeiderne i kommunikasjonsavdelingen faktisk gjør er uklart, men de er tilsynelatende veldig lite opptatt av kommunikasjon. Når TV2 tar kontakt for å be om mer informasjon, svarer NFF arrogant at de ikke har “anledning til å svare på søndag”. At TV2 nå går inn i norsk fotball med hud og hår og vil være norsk fotballs – uten sidestykke – viktigste partner de kommende årene spiller altså ingen rolle. Samme Ryanair-aktige servicenivå gjelder for alle!
Med hensyn til omfanget av beslutningen ville det som minimum vært rimelig å gi offentligheten innsyn i beslutningene og prosessen bak. Så kan man også argumentere for at fotballspillere på dette nivået også bør gå med på en viss åpenhet rundt egen helsesituasjon i denne typen tilfeller – all den tid deres helsesituasjon er gjenstand for offentlig debatt. Tilliten til NFFs beslutninger og informasjonen Godset har levert i dette tilfellet er tynn, for å si det mildt.
Men la oss nå for all del ikke glemme Strømsgodsets rolle i dette. Dette ser mer og mer ut som en kamp INGEN i Drammen ønsker å spille. Supporterne møter knapt opp, på tross av verdens enkleste bortetur med tog dør-til-dør. Sportslig avdeling bygger opp et case fullt av hull og logiske brister for å unngå kampen. Ikke fordi de ikke kan stille tropp, men fordi de mangler viktige spillere. Det at man kan lure NFF til å gå med på denne typen beslutninger er en ting. Å faktisk gjøre det tyder på tapermentalitet og sviktende moral. En hel klubb har kollektivt bestemt seg for å legge seg ned og dø, og i prosessen ødelegge moroa for tusenvis av folk som har sett frem til seriestart. Strømsgodset er en klubb som vanligvis ikke vekker altfor sterke følelser hos undertegnede, men i skrivende stund ønsker jeg dem alt vondt og et nedrykk i november.
At NFF også i år skulle forårsake hodepine og aggresjon er på ingen måte noen overraskelse. At ballesparket skulle komme før vi hadde spilt et eneste minutt føles dog litt tungt. Lise Klaveness har sikkert en lysende karriere foran seg i internasjonale fotballorganisasjoner – men før den tid har jeg en innstendig bønn: Legg UEFA og FIFA til siden et øyeblikk og rett blikket mot din egen bakgård. Det er et rottereir av dimensjoner, i akutt behov av en ryddesjau.