Desember fortonet seg lenge som tidenes julekalender for fuglafamilien, der klubben på løpende bånd åpnet luker med små og store overraskelser. Først sikret man to nye år med Gjermund Åsen, før man fulgte opp med en meget spennende signering av Akor Adams. I tur og orden har man forlenget med assistent-trenere, akademisjef samt signert proffkontrakter med unge, lovende akademispillere.
En noe frustrerende, men likevel oppløftende prestasjon borte mot Molde, ble fulgt opp med en kontrollert 3-poenger i serieavslutningen mot Sandefjord. Samtidig gikk kaosfabrikken fra Trondheim opp i liminga og ga oss en fjerdeplass med meget høy sjanse for Europaspill i 2022. Og som om det ikke var nok fikk klubben en drøss av nominasjoner, priser og positiv omtale da man oppsummerte sesongen.
I luke 21 fikk man en bittersøtt overraskelse. Undertegnede hadde på ingen måte forventet et betydelig bud på Magnus Knudsen såpass tidlig, all den tid han kun har en halv sesong med Eliteseriespill på CVet. Samtidig har det lenge vært tydelig for meg hvilket potensial som ligger i Knudsen. Fra hans startdebut i fjorårets hjemmekamp mot Kisa har jeg vært frelst, og i løpet av denne høsten har han virkelig sementert det inntrykket.
Med et solid register av tekniske ferdigheter, tilsynelatende kruttsterk mentalitet og en fascinerende evne til å hele tiden orientere seg på banen kan Magnus Knudsen nå fryktelig langt som fotballspiller. At han etterhvert skulle gjøre seg aktuell for større klubber er selvsagt. At det skulle skje allerde i vinter var på ingen måte gitt.
I en perfekt verden ville vi fått gleden av å se Magnus Knudsen fortsette utviklingen og virkelig bli en dominant kraft for Fugla gjennom hele 2022-sesongen. I utgangspunktet er det ikke optimalt å selge en ung spiller som enda ikke har fått muligheten til å levere på stabilt, høyt nivå i Eliteserien over tid. Med fortsatt gode prestasjoner i 2022 ville Knudsen både være en viktig bidragsyter og antakeligvis kunne selges for en enda høyere pris. Hvorfor ventet ikke LSK med dette salget?
For å besvare det spørsmålet må man forsøke å definere en realistisk fremtidig salgssum. Med en god 2022-sesong; hvor mye vil Magnus Knudsen realistisk sett kunne selges for? Det kan føles nærliggende å titte på hva Bodø/Glimt får ut av en spiller som Patrick Berg, men samtidig er det kanskje den minst relevante sammenligningen i norsk fotball akkurat nå. Når Glimt får ut 40 millioner for Berg (og en helt hinsides sum for Erik Botheim) er den verdien sterkt påvirket av europa- og landslagsspill, samt Glimts sportslige dominans de siste par årene.
Sommerens overganger ut av landet kan derimot gi oss noen mer relevante eksempel
- Aron Dønnum gikk til Belgia for en oppgitt sum på 20 millioner. Dønnum var en av ligaens heteste spillere i vår, men i en klubb som ikke kan sies å være noe bedre utstillingsvindu enn LSK.
- Kristoffer Zachariassens gikk for 15 millioner, med antatt totalramme på 22 millioner. RBK har ikke imponert noen i år, men historikken tilsier at de kan ta seg bedre betalt enn de fleste andre norske klubber.
- Marcus Holmgren Pedersens overgang til Feyenoord anslås ligger mellom 15 og 20 millioner. Pedersen gikk fra en klubb som så sent som i vår spilte i Europa og de siste årene har vært i en situasjon der det kan ta seg godt betalt for spillersalg.
Dette er antakeligvis en langt bedre målestokk enn salgene Glimt har gjort den siste tiden, og realistisk sett der LSK må legge forventningene. Selvfølgelig finnes det alltid en liten mulighet at Knudsen gjør en sesong langt over all forventning og drar i gang en budrunde med pengesterke klubber, men det vil alltid være en bonus og ikke et sannsynlig scenario man kan operere etter. Realistisk sett vil ikke verdien på en ferdig utviklet Knudsen overstige 20 millioner med det utstillingsvinduet han har per dags dato.
Med en angivelig overgangssum på 13.5 millioner går man altså glipp av en hypotetisk differanse på 6-7 millioner ved å slippe Knudsen nå. Man går også glipp av den sportslige verdien han tilfører og den emosjonelle verdien en sånn spiller har for publikumsinteressen. Isolert sett, kan det se ut som at vi sier fra oss ganske betydelige inntekter ved å la ham gå nå. Hvorfor har man ikke is i magen og får mer glede av spilleren og en bedre pris, når man først er i en situasjon der likviditet ikke er et stort problem på Åråsen?
Fotball er en bransje full av risiko, der skader, formsvikt, lagets prestasjoner og et antall andre faktorer kan ha negativ effekt på en spillers verdi. Knudsen kan utvilsomt utvikle seg til å bli et 20-millioners salg. Men det finnes også en sjanse for at det ikke inntreffer. Når summen begynner å nærme seg en høy prosentandel av antatt fremtidig verdi, må klubben helt enkelt spørre seg hvorvidt de ønsker å eie risikoen, eller cashe ut og gi seg mens leken er god. Å holde på Knudsen nå vil være et bet med relativt høy sjanse for suksess, men samtidig helt uten noen som form for garanti.
Tommel opp for 13,5 millioner? Bilder: Megapiksel.no
Knudsens utvikling og verdi er også del av et langt større regnestykke. Videre satsning på Knudsen skjer ikke i et vakum, all den tid han er del av en spillerstall med en bestemt sammensetning av roller og ulike grader av erfaring. Knudsen er en del av en gruppe yngre talenter som har fått muligheten til å utvikle seg innenfor ganske trygge rammer i år. For å skape den tryggheten behøver klubben en stamme av erfarne og/eller etablerte spillere som leder an på og av banen. I en klubb som etterstreber en god balanse mellom talent og erfaring vil det til enhver tid finnes et begrenset antall plasser for yngre talent. I det Magnus Knudsen forlater Åråsen og lukker døra etter seg, vil nye dører åpne seg for andre talent.
Når en ung spiller tar det steget Magnus Knudsen har gjort i høst, vil det medføre et veldig raskt hopp i verdi. Fra det tidspunktet spilleren har etablert seg som Eliteseriespiller vil prisutviklingen gå langt saktere, og etterhvert også stagnere, med liten sjanse for en prislapp som overstiger 20 millioner.
Her blir det store regnestykket tydligere. Rent økonomisk handler dette om investeringsstrategi. Vil man eie en finansiell risiko på 13.5 millioner med en nokså forutsigbar, men moderat verdiøkning der man realistisk sett ikke kan håpe på mye mer enn 20 millioner? Eller vil man eliminere den risikoen og være i posisjon til å re-investere deler av de 13.5 millionene på et eller flere objekt med lav risiko og antatt raskere verdiøkning? Emosjonelt er det selvfølgelig trist å gi slipp på Knudsen nå, men fra et iskaldt investeringsperspektiv er det utvilsomt rett valg.
I løpet av de siste 10-15 årene har salg av etablerte, solide LSK-spillere bekymret meg, da min tillit til at klubben ville erstatte disse på en god måte har vært urovekkende lav. Historisk sett har Sportsklubbens salgsobjekter ofte vært spillere med ekstremt viktige individuelle bidrag og x-faktor, og tidvis kritiske for sportslig suksess. De siste to årene har i stor grad bidratt til å vaske bort denne skepsisen. For første gang siden gud vet når er fundamentet i LSK et sterkt kollektiv. Selvfølgelig vil alle lag påvirkes av hvilke spillere som til enhver tid er tilgjengelig, men laget bryter ikke sammen om en eller to presumptive startspillere er ute. Da Kaan Kairinen hadde et lengre skadeavbrekk under høsten kunne man enkelt sette inn nettopp Magnus Knudsen og i stor grad fortsette i samme spor.
Med tiden har jeg etterhvert også fått tiltro til at LSK har fått på plass en rekrutteringsstrategi der man faktiskt lykkes med å finne spillere som passer inn både sportslig og sosialt. Den jobben som er gjort med å identifisere riktige spillere basert på krav til både sportslige ferdigheter og holdninger er diametralt motsatt det som tidligere har vært modus operandi på Åråsen. Uavhengig av hvorvidt vi henter fra PostNord eller MLS er det klart at signeringer gjøres med en klar spesifikasjon, ikke bare for individuell ferdigheter og mentalitet, men også med hensyn til troppens behov og dynamikk.
Med en pris på 13.5 millioner sitter LSK igjen med en meget voksen sum, som for engangs skyld ikke skal skyfles inn i et blodrødt driftsbudsjett. Store salgssummer har vi sett før, men denne gangen sitter LSK igjen med så og si hele kaka. Klubben har gjort hele jobben selv, og salgssummen er blottet for videresalgsprosenter. Denne typen salg er historisk sett en sjeldenhet for Sportsklubben. LSK har solgt spillere for lignende og større summer tidligere, men sjeldent har man solgt egne produkter til utlandet for store summer.
De fleste av våre egenutviklede spillere har gått til andre Norske klubber de siste årene, alltid med prislapper langt unna potensiell fremtidig verdi. Det finnes dog noen unntak:
- Mohammed Ofkir er den siste egenutviklede spilleren vi har solgt til utlandet, og han gikk til Lokeren for en meget beskjeden sum.
- Stian Ringstad forsvant i sin tid til Braga, men da som Bosman-spiller. Han gikk nær sagt rett fra Eidsvoll Turn til LSKs A-lag og er således inget rent LSK-produkt.
- Mathis Bolly gikk til Fortuna Düsseldorf for 8-9 millioner. Også han er en spiller som kom til LSK sent i utviklingsløpet og ble løftet opp til A-laget samme år.
- Før det må vi tilbake til Frode Kippe, som også han ble solgt for 8-9 millioner. Igjen en spiller som teknisk sett ble hentet som junior, men gikk inn i A-laget fra første stund.
Salget av Magnus Knudsen er med andre ord nokså unikt i Fugla-kontekst. Det er første gang et renodlet LSK produkt selges utenlands for store penger. Knudsen kom til LSK som 14-åring og har gått gradene fra yngre avdelinger til A-lag, før han tok plass blant LSKs ti største salg gjennom tidene. Det finnes rett og slett ingen sammenlignbare overganger i klubbens historie.
LSKs største salgsobjekt har gjerne vært unge spillere med framtida foran seg, men de har ofte kommet til LSK på et stadie der de har vært klare for spill på A-laget. Hverken Runar Normann, Heidar Helguson, Bjørn Helge Riise, Anthony Ujah eller Björn Bergmann Sigurdarsson kan sies å være produkt av egen talentsatsning. Alle disse har primært vært et resultat av god scouting.
Dette er spillere som ofte kommer med en upfront kostnad i form av overgangssum, samtidig som man også må belage seg på å dele fremtidige salgsinntekter med flere aktører. Noen av klubbens største salg har hatt en mager impact på klubbkassa, da tredjeparts eierskap har gitt investorer krav på store beløp. Dette er man heldigvis kvitt nå, da denne modellen ikke lenger er tillatt, men uansett vil disse spillerne oftest komme med en ikke ubetydelig videresalgsprosent.
Igoh Ogbu og Kaan Kairinen er gode eksempel på slike spillere i dagens tropp. De har potensiale til å generere høyere salgssummer. Alikevel vil de egenutviklede spillerne som tok steget til Eliteserien i 2021 ganske sikkert bidra med mer penger inn i klubbkassa om de går for en pris over 15 millioner. Begge to er eksempel på unge spillere som kan komme inn og levere sportslig verdi fra dag en, og har kvaliteter og x-faktor som gjør dem meget attraktive på overgangsmarkedet. Alikevel er kostnadene ved både kjøp og salg betraktelig høyere enn de spillerne vi selv utvikler.
Spillere som Mads Hedenstad Christiansen og Eskil Edh tilhører derimot samme kategori som Knudsen. Om de fortsetter utviklingen i 2022 vil de være langt mer etablerte når budene begynner å tikke inn, og potensielt gi oss gode salg over 15 millioner. Vi vet også at det jobbes godt i yngre rekker, og kan med rette forvente oss god tilvekst fra akademiet i årene som kommer. I tillegg sender Knudsen-salget et tydelig signal til andre talent som vurderer fremtiden eller spillere som allerede er i klubben. Om du legger ned arbeidet som kreves kan du raskt ta steget fra junior til A-lag og derfra ta neste sprang videre i karrieren.
Med en økonomi i tilsynelatende god balanse og 13.5 millioner inn står klubben godt rustet til å fylle det sportslige hullet Knudsen etterlater seg og komplettere troppen. Med tanke på at Knudsen ikke har vært et ubestridt førstevalg gjennom sesongen, er det naturlig å erstatte ham med en ny up-and-coming spiller. Jeg har vanskelig å se for meg at klubben ønsker å hente inn en etablert spiller i en posisjon der man allerede har Mathew og Kairinen. Med en slik profil kan man øremerke en forholdsvis liten del av summen og opprettholde samme kvalitet i troppen.
Men når disse pengene skal reinvesteres håper jeg man virkelig anerkjenner det arbeidet som har gjort Knudsen-salget såpass lukrativt. I mine øyne bør en stor del av summen øremerkes for styrking av akademiet og det apparatet som skal utvikle fremtidens Magnus, Eskil, Mads og Lars. Den langsiktige verdien det kan skape er langt, langt større enn den sportslige verdien disse pengene kan kjøpe oss i 2022. Toni Ordinas og klubben har en uttalt ambisjon om å gjøre LSKs akademi til ledende i Skandinavia, en ambisjon som bør være innen rekkevidde om vi kan fortsette å investere i kompetanse, ressurser og fasiliteter.
Satsning på et sterkt akademi og barne- og ungdomsfotballen på Romerike handler ikke kun om å utvikle salgsobjekt. Innbringende salg er en ekstremt attraktiv motivasjon og forretningsmodell, men ringvirkningene utover spillersalg er vel så viktige. Lokale og selvutviklede spillere er et utrolig effektivt verktøy for å skape tilhørighet og entusiasme i klubbens nedslagsfelt. I en global fotballverden der man har umiddelbar tilgang til alt fra Islandsk Pepsi-liga til Premier League er det to typer fotballspillere som skaper engasjement blant de som i utgangspunktet er nøytrale fotballfans.
Den ene typen er stjernespillere med høy FIFA-rating og global tilstedeværelse. Spillere som aldri vil sette sin fot på Åråsen eller noen annen Eliteseriestadion, med mindre det dreier seg om en bortekamp i Europacup. Den andre typen spillere er de hyperlokale. Storebroren til en i klassen. Nevøen til naboen. De som kommer fra ditt sted, og som spilte i samme klubb. De som har gått gradene i LSK eller en annen klubb på Romerike. I en verden der man har tilgang på endeløse mengder informasjon er nærhetsprinsippet et viktig filter for de fleste av oss, så også i fotballen.
Ikke bare er det lokale, unge spillerne viktige for nyrekruttering og forankring i nærmiljøene på Romerike. Det skaper også en sterkere tilknytning mellom eksisterende supportere og lag, som man vanskelig kan kjøpe seg til gjennom spillerlogistikk. 2021 har vært et år der spillergruppa til tider har smeltet sammen med tribunen og skapt noen helt magiske øyeblikk. Spillere synger med på supportersanger, står med fansen når de ikke kan spille og dyrker helt tydelig båndet mellom lag og supportere når muligheten oppstår. Selv om det er vanskelig å kvantifisere verdien av denne dynamikken, er jeg helt overbevist om at det både har verdi på markedssiden og i det sportslige.
Det betyr selvfølgelig ikke at LSK kun skal basere seg på unge, egenutviklede spillere fra Romerike. Ei heller skal A-lagets sportslige apparat favorisere disse. A-laget må til enhver tid fokusere på å mønstre det laget som har best sjanser for å lykkes, samt hente inn eldre spillere fra hvor som helst i verden, når behovet oppstår. Poenget er at en sterk satsning på spillerutvikling vil fore A-laget med mange av de byggeklossene som behøves for å komponere et konkurransedyktig Eliteserielag. Samtidig kan klubben være mer målrettet med de eksterne signeringene man faktisk må gjøre, og fokusere søket på de plassene der man ikke har gode kandidater fra egne rekker.
Salget av Magnus Knudsen er en gylden mulighet til å fortsette å investere i en infrastruktur som kan sikre LSK sportslig og økonomisk fremgang i lang tid fremover. Den satsningen klubben har gjort de siste årene begynner nå å bære frukt, men man er på ingen måte “ferdig”. Om man ønsker å være best på dette feltet vil det kreve konstant utvikling og dedikerte ressurser. Klarer man å holde seg i forkant og være best i gamet, vil det ha positive ringvirkninger for resten av klubben på nær sagt alle områder. Blant annet gir det ekstra handlerom på overgangsmarkedet, der man etterhvert vil være i stand til å ta seg helt andre friheter enn vi er blitt vant til.
Luke 21 var kanskje bittersøt, men bak den umiddelbare følelsmessige skuffelsen har LSK en mulighet til å akselere den siste tidens positive utvikling. Om man fortsetter å disponere salgsinntektene like smart og bærekraftig som man har gjort i 2020 og 2021, kan 13.5 millioner bidra til å skape et ekstremt sterkt fundament for fremtiden.
