Forfatter: Anonym
Det har siden søndag kveld, stormet i fotball-Norge. For første gang i historien ble en norsk eliteseriekamp avlyst. For oss «kjernesupportere» i mangel på et bedre norsk ord, var dette et viktig og riktig steg, mens for «hvermannsen» har mottakelsen vært blandet. Ut fra kommentarfeltene på diverse sosiale medier og kommentarer fra debattanter i (nett)aviser, virker det som at det råder en manglende forståelse for bakteppet til aksjonene. Dette er noe av det jeg vil prøve å belyse.
Innlegget er ikke ment å være en debatt om VAR, det er langt nok i seg selv, ei heller å overbevise noen, men å gi en grundigere forklaring på hvorfor vi har kommet dit vi er i dag.
Lerkendal stadion, 21.juli 2024 kl. 19:15
550 fotballglade Lillestrøm-supportere har tatt plass på bortetribunen. Alle vet at det igjen skal aksjoneres mot ondskapen, kjent som «Video Assisted Referee» (VAR). Bare noen minutter tidligere har vi hatt et banner, hvor vi stiller spørsmål om ikke motstandersupporterne også skal aksjonere snart. Dette gjorde de til gangs. Til sammen blir spillet stoppet fire ganger, hvor den fjerde gangen førte til at kampen ble avlyst (spilles trolig på et senere tidspunkt).
La oss først få det ut av verden: det var neppe noe mål i seg selv at kampen skulle avlyses, verken fra hjemme- eller bortesupportere. Ei heller var det koordinert med Øvre Øst (ØØ), Rosenborgs svar på Kanarifeltet. Likevel opplevde vi to supportergrupper som normalt «hater» hverandre, gikk sammen om vekselsropet «hater – NFF».
Det var selvfølgelig en del som var skuffet over at kampen ikke ble fullført, men stemningen blant de tilreisende virket hovedsakelig positiv etter kampen. De forstod at VAR er en styggdom som må bort fra norsk fotball, og at dette var et slag i kampen mot ondskapen. Som Tony sa på forsangerstolen (tatt etter hukommelsen): Det gjør vondt å stå i det (protestene og avlysningen), det gjør jævlig vondt, men dette er en kamp vi ikke har råd til å tape! VAR skal bort!»
Grunnen til aksjonene
Den siste tiden har det vært flere aksjoner over hele Norge. Først ut var Kanarifansen og undergrupper, mens sist ut var «lille» Raufoss i OBOS. Vi har sett tennisballer, fiskekaker, radiostyrte biler og tomme supporterfelt. Grunnen til aksjonene er ganske kompleks, så «bear with me», mens jeg skal prøve å dra deg igjennom noen hovedpunkter.
Innføringen
Innføringen er i seg selv tilnærmet en skandale, godt utredet av Morten Galåsen i Pyro & Pivo (https://www.pyropivo.com/blog/tennis-anyone) om hvordan ble VAR innført. Kort oppsummert ble det i 2023, hevdet at Fotballtinget hadde vedtatt VAR i 2021. Det ble riktignok vedtatt at man skulle “starte en utredning” og “vurdere å etablere VAR i norsk toppfotball”, noe man ut fra en alminnelig språklig forståelse, må sies å ikke stemme.
Samme høst fikk klubbene i Norsk Toppfotball(NTF) et skriv på tre og en halv side med litt informasjon om hva VAR innebærer, før de skulle stemme for eller imot VAR. Det ble 31-1 i avstemningen for VAR og vi alle vet hvem den ene klubben var.
Sammenlikner vi oss med våre naboer, presset Sveriges nåværende fotballpresident og tidligere statsminister, Fredrik Reinfeldt på for VAR inn i Allsvenskan. Svensk Elitfotboll (tilsvarende NTF) fikk utarbeidet en rapport på 21 (!!) sider om VAR og konsekvensene av en mulig innføring.
Rapporten nevner blant annet i sin konklusjon hvordan supporterne vil oppfatte innføringen, og «[o]m VAR kan være en støtte til dommerne, og gi høyere grad av rettferdighet er det ønskelig, men det må ikke risikere å ødelegge tempoet og dramaturgien i opplevelsen av fotballen».
Resultatet ble etter fremleggelsen av rapporten og klubbenes innvendinger, at det svenske forbundet ikke la frem noe forslag om innføring av VAR. Reinfeldt konkluderte også med at det ikke ville være noe krav fra UEFA. Uten å dra hele VAR-debatten inn, så hevdet NFF at norske dommere ikke ville få dømt internasjonale mesterskap uten VAR i Norge. Dette motbeviste Sverige, som fikk sendt ett dommerteam til EM, noe ikke Norge gjorde.
Aksjonsformen
Det startet likevel harmløst med supportere som tømte feltene sine, for å demonstrere stillheten som tilhører fremtiden med VAR. Når dette ikke førte noen vei (tross alt det NFF ønsker; sittende og klappende supportere), gikk man over til å kaste tennisballer som er relativt harmløst. Det toppet seg med fiskekaker, tennisballer og røyk på Lerkendal, noe som har fått internasjonal oppmerksomhet.
Aksjonsformen med tennisballer er heller ikke tilfeldig, og historien kan du høre i podcasten «Gode vibber» med Mottaksvennene Egil Heinert og Anders Mathisen. Jeg liker også å tro at fiskekaker er et stikk til fotballfiende Nils Fisketjønn.
Det ble også hevdet fra flere at sistnevnte aksjonsform kunne være til skade for spillerne. Administrerende direktør i NTF, Jens Haugland, har i det minste vært ærlig om at tennisballer og fiskekaker ikke er en slik risiko, og dette er viktig, for noe jeg kommer til senere. Ikke at jeg tror Mads fryktet for livet når tennisballene dalte ned fra ØØ på Lerkendal, eller at reservekeeperen til Levanger når han tullet med å kaste en tennisball tilbake på banen da den rullet inn på innbytterbenken, under tirsdagens kamp mot Raufoss.
Forrige uke var Klaveness i VG og varslet at dersom protestene med kasting av tennisballer ikke opphørte så ville det få konsekvenser som sanksjoner, stopp i spill og i verstefall avlysning. Hun gikk heller ut mot protestene og prøvde å drive fokuset fra hva det faktiske problemet er, nemlig VAR.
Det er på det rene at i norsk fotball følger man i utgangspunktet «tretrinns-modellen», dersom det er tilløp til bråk på tribunene. Første steg er at det leses opp en advarsel, andre steg er at man sender spillerne i garderoben, først i fem og deretter i 10 minutter, før siste steg er at kampen avlyses.
Dette er en kjent modell for oss som har vært på noen hete derbyer tidligere. Vi har opplevd at fyrverkeri har blitt skutt ut mot banen og x-antall varslinger om at kampen ville stoppes om ikke kasting på banen opphørte. Likevel har vi aldri tidligere opplevd at en kamp har blitt avlyst. En kan jo spørre seg hvorfor fredelige aksjoner fører til avlyste kamper, men ikke fyrverkeri skutt ut mot banen gjør det.
På Lerkendal søndag, valgte dommer Saggi i tråd med sine instruksjoner fra NFF å hoppe over trinn 1 og gå rett til trinn 2. Dette er et bevisst valg fra NFF, hvor de ønsker å sette hardt mot hardt. Ikke minst vet de at å avlyse kamper kan skade sympatien kjernesupporterene har blant vanlige VAR-motstandere, noe det kan tyde på at de har lykkes med hos enkelte.
Dobbeltmoral
På Lerkendal ble det sunget av de tilreisende «Hele NFF er korrupsjon». Én grunn til dette er at det hersker også en rådende dobbeltmoral i NFF. Det er nå en viral video der Lise Klaveness sier at «det er helt uaktuelt med videodømming, det er en viktig del av spillet at supporterene får klage […] da mister det en del av sjarmen». Brede Hangeland uttalte også på twitter om VAR «få det bort». Samtidig vet vi hvor landslagssjef Ståle Solbakken står i debatten, men han har fått munnkurv av nevnte Lise.
Haugland hevdet også i podcasten «Fotballrådet» at ved stopp i spillet som følge av protester (5 min jf. 2. steg i tretrinns-modellen), måtte man ha tigerbalsam tilgjengelig for å unngå strekkskader. Da er det ikke annet enn ironisk at det lengste VAR-stoppet vi har hatt i norsk fotball er over 7 minutter.
Kravet om en demokratisk prosess og dialog
Etter søndagens avlyste kamp har det fra flere hold blitt uttalt at supporterne må bruke demokratiske prosesser og dialog. Likevel er det på det rene at tilliten til NTF og NFF er tynnslitt fra supporternes side og at de demokratiske prosessene i så fall kun gjelder én vei. Jeg er enig i at demokratiske prosesser er den ønskelige veien å gå, men da må den faktisk gå begge veier.
For å eksemplifisere tillitsmangelen, så drev NFF i mange år en hard kamp mot pyro-bruk på norske tribuner. Diskusjonen om pyro, får være en annen sak, men i vår kom man til en «enighet» mellom Norsk Supporterallianse (NSA), NFF og myndigheter. Skeptiske supportere har hatt tanken om at dette er for å stilne kritikken mot innføringen av VAR, ved å imøtekomme supporterne på én av deres viktige kamper. Dette er likevel kun en teori basert på hvordan NFF driver.
For NFF har nemlig rykte på seg fra å drive skitne kamper og ikke bry seg om demokratiske prosesser, når de har noe å tjene på det. Under debatten om boikott av VM i Qatar gikk de over lik (nærmest bokstavelig talt), for å forhindre en boikott drevet frem av supporterne. Leif Welhaven skrev en (sjeldent) god kommentar om dette (https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/X8P2Lx/vinner-kampen-taper-aeren).
Noen eksempler på NFFs syn på demokrati var:
- Å beskylde Amnesty International for å være pådriver for boikott, til tross for at de ikke tok stilling til dette
- La daværende (2021) fotballpresident Terje Svendsen få tilnærmet fri talertid, mens meningsmotstanderne ble klubbet ned.
- Å sette ned et Qatar-utvalg og bestemte dens mandat uten at motparten (supporterne først og fremst) skulle få ha noe å si. Utvalget brukte et selektivt kildeutvalg og kildekritikken var i bestefall diskutabel på enkelte punkter. Et eksempel var Raftostiftelsen (ideell organisasjon som arbeider for å fremme menneskerettigheter og demokrati) som ikke ble hørt av utvalget.
- Å vurdere om de ikke skulle kreve fysisk oppmøte på Tinget, til tross for at samfunnet den gang, hadde blitt anbefalt å ikke reise på «unødvendige» reiser under pandemien.
- Å reise rundt med utvalgsleder Sven Mollekleiv til klubbers årsmøte hvor han fikk holde innlegg, uten at årsmøtene ble gitt anledning til å stille kritiske spørsmål.
- NFF og deres fylkeskretser truet også (særlig de mindre) klubbene med økonomiske konsekvenser, noe som var kritisk for dem, etter perioder med null til liten inntekt etter pandemien. En trussel som de kun bygde på egne antakelser og som har vist seg å ikke stemme.
NFF er med andre ord kun opptatt av demokratiske prosesser dersom det er de som kan tjene på det, og jeg tør ikke utelukke flere skitne «valgkamptriks» når det nærmer seg nye årsmøter.
La oss legge til at styreleder i NTF Cato Haug, tidligere har uttalt til to ulike mediehus at NTF ikke nødvendigvis vil være pliktet til å følge hva flertallet av sine medlemmer mener, siden det kan ligge «faglige vurderinger» som ikke støtter opp om flertallets synspunkt. Virker dette demokratisk? Han har de siste dagene prøvd å ro seg inn igjen, ved å hevde at det er noe han aldri har sagt, men dette er selvsagt ren løgn.
Når vi først er inne på demokrati. Er det demokratisk av NTF å be medlemsklubbene ta stilling til et så stort spørsmål som innføringen av VAR er, på et svært tynt grunnlag, på relativt kort tid? Er det demokratisk å nekte en gruppe mennesker å aksjonere/protestere og drive sivilulydighet, så lenge den foregår fredelig og når ytrings- og demonstrasjonsfrihet, er en viktig del av et demokratisk samfunn?
Etter min mening er svaret «nei».
Veien videre
Meningene er mange, fra kommentatorer i mediehus, spillere, fotball-«eksperter», Ola og Kari Nordmann og sist men ikke minst influencer og tidligere Paradise Hotel-deltaker Erik Sæter. Han uttalte til Nettavisen at aksjonistene «ikke er de som er mest mottakelige for politiske analogier». Å være fordomsfull mot en gruppe mennesker og dere intelligens, er vel å kaste stein i glasshus og ikke til din fordel, Erik.
NFF/NTF har valgt en hard linje og dersom de skal følge denne risikerer de i verstefall at sesongen ikke kan gjennomføres. Aksjonistene har blitt kalt pøbler og verre ting. Nå spekuleres det i ulike straffer for klubb og supportere. Først vil jeg si som NSA: «Det er ingen som protesterer for protestenes skyld». Jeg håper derfor at vi supportere kan ha litt is i magen, når det gjelder frykten for straff. Først og fremt fordi ingen av oss vet utfallet enda og ingen er tjent med «worst case scenario»- tenkning.
Poengtrekk, fastsettelse av resultat og tomme tribuner vil bli sett på som enda en krigserklæring av supporterne. Onsdag skal det visstnok holdes møter blant de høye herrer (ikke Gud, for de som tror på han) og torsdag skal det etter planen komme en uttalelse. Hva denne inneholder og formuleringen av den, vil være avgjørende for hvordan resten av sesongen vil se ut.
NSA har riktignok innstilt sine medlemmer om å fortsette å protestere uten at kamper blir avlyst, men samtidig stilt et krav til NFF og NTF om en tydelig plan for å avvikle VAR og at ballen ligger hos dem. I dette ligger det et krav om at NTF (spesielt) forplikter seg til at flertallets mening gjelder og ikke «faglige vurderinger», som Cato Haug skal stå for.
Noen har tatt til orde for form for midlertidig forføyning der VAR stoppes nå, frem til det har blitt gjort en skikkelig demokratisk prosess, der utredninger og godt forarbeid blir lagt til grunn, og hvor medlemmene i klubbene får stemt klart for ja eller nei. Selv om dette er noe jeg støtter 110% som flere av Sæters meddeltakere ville sagt, ser jeg neppe at dette vil gjennomføres. Det vil være et enormt prestisjenederlag for NFF.
NTF og NFF har trolig også en ryddejobb å gjøre, dersom de ønsker tilliten til supporterne. Aksjonene er også et opprør mot et lukket og udemokratisk system. (https://idrettspolitikk.no/2024/07/22/kampen-mot-var-er-ogsa-en-protest-mot-et-lukket-og-udemokratisk-system/). Cato Haug er den første som burde ta sin hatt å gå. Han representerer riktignok ikke supporterne på noe vis, og er således ikke avhengig av tilliten deres, men klubbene burde også være kritiske til hans utspill i media. Deres tillit er han avhengig av.
Jeg så at noen har postet en «dødsannonse» for VAR etter søndagens kamp på Lerkendal. Den er selvfølgelig humoristisk ment. Jeg ser det derimot som en deilig susende takling under flombelysningen, en høst på Åråsen. Kampen er ikke over før dommeren blåser av.
Den blåses trolig, først av på starten av nyåret når det skal holdes nye årsmøter. Oppfordringen blir derfor til alle, spesielt dere som ikke fikk flertall på årets årsmøter i kampen mot VAR, om å melde dere inn i klubbene deres og bruke medlemsdemokratiet vårt til å bli kvitt faenskapen, også kjent som VAR.
