Av: Are Fridtjof Førsund
Da Trym introduserte spørsmålsrunden i episode 160 av Harde Mottak, var han generøs nok til å kringkaste at jeg nylig, i en alder av snart 40, har levert og fått godkjent min masteroppgave. Hendelsene på Lerkendal søndag kveld har en viss relevans til tematikken i oppgaven min, nemlig systemkritisk tenking.
Det er nemlig nettopp systemene NFF og NTF som gjør aksjoner som den på Lerkendal uunngåelige, enten du liker det eller ei.
Systemkritisk tenking er, kanskje ikke veldig overraskende, en form for kritisk tenking. Kritisk tenking er et todelt begrep. På den ene side brukes det om evnen til å skille god og mindre god, eller sannferdig og feilaktig informasjon fra hverandre. På den annen side handler kritisk tenkning også om etisk og normativ refleksjon; hva opplever du som rett og galt? I noen deler av livet må denne etiske og normativt kritiske tenkingen rettes mot et system – da er det systemkritisk tenking.
Slapp av – jeg skal snart begynne å skrive om fotball… Jeg må bare ta et steg til siden først.
I artikkelen «Burde Greta heller vært på skolen?» (Ferrer m.fl., 2021) analyserte fire forskere fra OsloMet debatten rundt skolestreikene for klimaet som ble arrangert i 2018 og 2019. Argumentet mot Thunberg og de tusener av ungdommer over hele verden som deltok, var at de heller burde bruke tiden på å være på skolen. Problemet, som Ferrer m.fl. konkluderer med, er at siden skolen er en del av det systemet ungdommen protesterer mot, kan ikke demonstrasjonene gjøres fra skolebenken.
Enter VAR-debatten… Snart.
Før jeg går videre; jeg er overhodet ingen ultras. Jeg skriver ikke det for å heve meg over ultras, tvert imot. I løpet av de siste fem årene har ultrasbegrepet vokst til å bli en hedersbetegnelse i mine øyne. Dette er de som virkelig står på barrikadene for å bevare kulturfenomenet fotball i så nært opp mot den tilstanden den var i da jeg vokste opp. En tilsynelatende håpløs oppgave, som jeg er takknemlig for at noen tar på seg. Jeg er ingen ultras, men jeg har med alderen innsett at vi deler veldig mange synspunkter. Det som følger kan være noe farget av dette.
Supporteraksjonene fra Kanari-Fansen og Øvre Øst på Lerkendal søndag kveld utfordret manges oppfatninger av hvor grensene går for demokratisk deltakelse. Der noen, deriblant NFF og NTF, mener at supporterne må klare å forholde seg til rammene for demokratiske prosesser – underforstått med saksgang via årsmøter og Fotballtinget – uttrykker de mest hardbarka supporterne at det ikke lenger er noen vei utenom det de selv omtaler som sivil ulydighet.
Premisset i NFF og NTFs argument om at VAR-spørsmålet må diskuteres i de formelle demokratiske foraene, er at supporterne enten ikke har gjort det, eller forsøkt å gjøre det – og tapt. Dette argumentet er i beste fall upresist. VAR ble fra 2021 innført i norsk fotball utenom de samme demokratiske kanalene som det nå argumenteres for at må brukes for å avskaffe det. Slik argumentasjon er uredelig, og er med på å eskalere konfliktnivået i saken. Når norske fotballsupportere i to år har forsøkt å bruke de demokratiske kanalene for å avskaffe VAR, har de mislyktes. Årsaken til det er todelt;
For det første har supportermiljøene rundt en rekke norske klubber vært for passive og regelrett sovet i timen. Skrekkeksempelet er Viking-supporterne som har aksjonert høylytt fra tribunene, men som knapt stilte med en eneste person på Vikings årmøte våren 2024. Slike eksempler er det flere av. For det andre fortelles det historier på tvers at supporter-Norge om at NFF har lobbet hardt overfor klubber uten sterke tradisjoner for aktive medlemsdemokrati, og overfor ulike kretser. Historier som dette oppleves som troverdige i supportermiljøene, og bidrar også til konflikteskalering. Og slike historier er det etter hvert mange av.
- I episode 70 av Pyro & Pivo (Dialog om pyroregler med Erling Rostvåg) snakket Galåsen og daværende talsmann i Klanen Erling Rostvåg om bruddet i dialogen mellom supporter-Norge og NFF. I denne episoden tegnet Rostvåg et ganske tydelig bilde av et forbund uten intern grensesetting for hvilke virkemidler de tillater seg å ta i bruk. Da episoden ble sluppet i juni 2018 snakket Galåsen og Rostvåg avslutningsvis om NFFs praksis med å gi større og større bøter til klubbene for hver pyroepisode som fant sted. Dette har de heldigvis sluttet med, men det er tydelige likhetstrekk ved avgjørelsen om å avlyse kampen på Lerkendal på søndag. Det hører også med til historien av NFF ble invitert til den nevnte episoden, men lot være å stille opp.
- Da VAR ble besluttet i Norge, ble mållinjeteknologi utelatt. Flere, deriblant Harde Mottak-Trym, og Heinert og Mathisen fra podcasten Gode Vibber, har poengtert forskjellen på det kommersielle potsensialet ved videoassistert dømming sammenlignet med hjelpemidler som Hawk Eye. Samtidig er mållinjeteknologi betydelig dyrere enn VAR, også operativt, men dersom viljen hadde fantes, er det liten grunn til å tro at ikke NFF og rettighetshaver kunne utviklet en nasjonal variant av denne teknologien også, slik det de facto er gjort med VAR.
- I forkant av fotball-VM i Qatar i 2022 ble det som de fleste nok kjenner til mobilisert kraftig i supporter-Norge for en boikott av mesterskapet. Denne mobiliseringen ble møtt av en demokratisk tvilsom praksis fra NFF som blant annet innebar instruksgiving der de formelt ikke har mandat og systematisk feilinformering. Dette ble redegjort godt for i episode 192 av Pyro & Pivo (Qatar, NFF og ekstraordinært fotballting, med Bjørnar Posse Sandboe).
- Da NFF omsider ga etter for presset knyttet til boikott Qatar-VM-spørsmålet, handlet landslagets aksjoner utelukkende om menneskerettighetene i Qatar. Dette er naturligvis en viktig kamp, men det er betenkelig at forbundet hoppet bukk over den andre delen av debatten, nemlig den veldokumenterte korrupsjonen som lå til grunn for tildelingen av VM til Qatar.
- NFF har en etter hvert velkjent våpendrager i NTF. Da NTF-styreleder Cato Haug i oktober 2023 uttalte til VG (Herrebrøden m.fl., 2023) at «Vi er eid av klubbene, men det er ikke sånn at vi må mene det 32 klubber mener. Så vil det sikkert være rart hvis 32 klubber mener det ene og vi noe annet.», var det ikke med på å heve supporternes tiltro til de formelle demokratiske kanalene. Når Haug den 22. juli 2024 (Gustavsen m.fl, 2024a) hevder at han aldri har sagt dette, kan det selvfølgelig være at det stemmer, men hvis så må det være lov å spørre hvorfor det tok NTF ni måneder å kommentere sitatene.
- I forbindelse med Fotballtinget 2024 var norsk fotball kun en årvåken Morten Kokkim unna å snu opp ned på hele Norgesmesterskapet i fotball. Denne avgjørelsen var bevisst lagt utenfor formelle demokratiske kanaler.
Disse eksemplene, som på ingen måte er utfyllende, tegner et bilde av et fotballforbund som gjerne vil føre saker gjennom de nevnte kanalene når det passer dem, men ikke når de ser at det er ugunstig for dem selv. Når vi så skrur klokka frem til 19.15 søndag 21. juli og retter blikket mot Lerkendal, med et «rundens TV-sendte hovedkamp»-bord dekket av engasjerte, men også frustrerte, supportere, var de fleste innforstått med hva slags trykkoker denne kampen var. Etter hvert som de fire aksjonene gikk sin gang, valgte forbundet, via hoveddommer Rohit Saggi, å eskalere konflikten ytterligere. Det gikk som det måtte gå.
Tilbake til den systemkritiske tenkingen: Sammen med systemer som er rigget i favør av den eller de med makt, slik som politiske myndigheter, eller i denne sammenheng Norges fotballforbund, opptrer andre aktører som systemlegitimerende. I Greta Thunberg og de klimaengasjerte ungdommenes tilfelle, var selve skolesystemet en slik legitimerende part. I forbindelse med de pågående VAR-aksjonene spiller riksmediene indirekte en slik rolle. To eksempler:
- VG skrev kort tid etter at kampen på Lerkendal var avlyst en sak (Hoel m.fl., 2024) om Ferdinand (3) og Ingmar (5) som hadde reise åtte timer for å se sin første kamp på Lerkendal. Det er utvilsomt trist at disse guttene fikk en vond opplevelse, men det er samtidig en rekke supportere som reiser lenger enn dette annenhver søndag for å se favorittlaget spille på bortebane. Disse ble ikke intervjuet på samme måte. Dette er det åpenbare journalistiske årsaken til naturligvis, men det representerer like fullt en skjevhet i den offentlige debatten om saken.
- 22. juli skrev Nettavisen (Hansen m.fl., 2024) om influenser Erik Anders Sæther som uttalte «Dette er idrettsterrorisme […]» på Instagram. Sæther trekker selv en parallell mellom politiske valg og VAR-aksjonene, men Nettavisens journalist stilte ikke ett – eneste – kritisk – spørsmål til en voksen mann som bruker begrepet terrorisme, i en artikkel de av alle dager publiserer 22. juli. Det er intet mindre enn sjokkerende.
- 23. juli skrev TV2.no (Gustavsen m.fl, 2024b) om spillere og treneres reaksjoner på aksjonen på Lerkendal. I den artikkelen presenteres det utelukkende kritiske røster til hendelsene. At det ikke finnes en eneste Eliteserien-spiller som har sympati med supporternes sak, slik Andreas Georgson ga uttrykk for kort tid etter at kampen var avlyst, er rett og slett ikke troverdig.
Når den fjerde statsmakt, og da fortrinnsvis riksmediene, presenterer et skjevt bilde av debatten, oppfyller de heller ikke sitt egentlige samfunnsoppdrag.
Burde Greta heller vært på skolen? I følge Ferrer og cos analyse (Ferrer m.fl, 2021, Avslutning) var det åpenbart umulig å utøve nødvendig kritikk av den rådende miljøpolitikken fra skolebenken. Det samme gjelder de pågående VAR-aksjonene i norsk fotball. Finnes det virkelig ikke andre veier i VAR-debattene enn disse tribuneaksjonene?
Så lenge NFF og NTF systematisk forvrenger eller utestenger norske supportere fra formelle demokratiske kanaler, må supporterne søke andre veier. Det skjedde på Lerkendal på søndag.
Det kommer til å skje igjen.
Kilder
Ferrer, M. m. fl. (2021). Burde Greta heller vært på skolen? https://www.idunn.no/doi/10.18261/issn.2535-2512-2021-05-02
Gustavsen, J. m. fl. (2024a). Splid mellom supportere og NTF: – Det har jeg aldri sagt. https://www.tv2.no/sport/fotball/splid-mellom-supportere-og-ntf-det-har-jeg-aldri-sagt/16862005/
Gustavsen, J. m.fl. (2024b). VAR-proteste svir på RBK-pungen: – Forkastelig. https://www.tv2.no/sport/var-protest-svir-pa-rbk-pungen-forkastelig/16863519/
Hansen, O. J. E. https://www.nettavisen.no/sport/influenser-erik-anders-sater-i-harnisk-etter-var-protest-pa-lerkendal/s/5-95-1925695
Herrebrøden, Ø. m. fl.(2023). – Jeg frykter at vi tar beslutninger basert på følelser og aksjoner. https://www.vg.no/sport/fotball/i/wA29md/konflikt-i-norsk-fotball-vil-foelelser-og-aksjoner-velte-var
Hoel m.fl. (2024). Åtte timer kjøretur for å se RBK – fikk se tolv minutter fotball. https://www.vg.no/sport/i/0VV7dE/rosenborg-lillestroem-soesknene-saa-ti-minutter-eliteserie-fotball-etter-var-protestene
