Etter syv år hos Ull/Kisa har Stefan Hagerup byttet ut Jessheim stadion med Åråsen som bare ligger 25 kilometer fra hverandre.
Etter at «Kisa» har hatt noen år på tredje nivå i norsk fotball, er keeperen klar for en ny hverdag, en mulighet han ikke trodde han skulle få.
– Jeg var jo veldig beæret og stolt over at jeg fikk denne muligheten. Det er ikke noe jeg hadde trudd skulle skje nå som jeg er 29 år og blir 30 senere i år. Jeg merket bare når Lillestrøm først tok kontakt så ble jeg litt «Shitt, det er jo en av de største klubbene i Norge!», sier den nye LSK-keeperen.
Hagerup startet sin fotballkarriere i Bergens-laget Løv-Ham som senere slo seg sammen med Fyllingen og ble Fyllingsdalen. Der gikk han sin fotballskole til han ble 19 år gammel med blant annet Bodø/Glimt`s Kjetil Knutsen som trener.
I 2015 skulle en cupkamp mot Haugesund gi nye muligheter for Hagerup.
– Jeg hadde vel spilt en 10, 11, 12 kamper for A-laget før møtte vi Haugesund i cupen og vant 4-1 mot dem. Dagen etter fikk jeg en telefon fra en agent som lurte på om jeg hadde lyst til å spille for Sogndal.
– Enten så må du løpe eller så må du i buret
Etter to år i Sogndal gikk turen som mange vet, videre til Ull/Kisa hvor keeperen har spilt de siste syv årene. At det var keeper Hagerup skulle bli derimot var langt fra sikkert.
– Jeg startet ikke å stå i mål før jeg var rundt 14 år. Jeg husker at vi spilte på en trening så fikk jeg beskjed av treneren at enten så må du løpe, eller så må du i buret. Jeg var jo så sliten at jeg måtte bare ta den turen i buret og siden har jeg blitt stående.
Det var ikke kun at han var dårlig trent som var skylden til at løpskapasiteten var såpass dårlig.
– Grunnen til at jeg var så sliten var jo fordi jeg hadde kyssesyken uten å vite det. Det er jo noen som får det veldig hardt og blir sengeliggende, men jeg var egentlig velfungerende. Men jeg merket at jeg hadde maks et løp i meg før jeg måtte begynne å gå.
– Jeg tok noen blodprøver en stund etterpå som beviste at jeg ikke bare var veldig dårlig trent, men at det var noe sykdom i kroppen som gjorde at jeg til slutt ble keeper.
Merker nivåforskjellen
At han til slutt ble keeper, er noe han er takknemlig for den dag i dag. Nå er han klar for spill på det øverste i norsk fotball. Selv om han bare har hatt en drøy uke sammen med laget, har han merket nivå forskjellen på flere områder.
– I Kisa så har vi de to siste årene ikke hatt keepertrener, så da har det vært jeg som har styrt treningene. Mens nå slipper jeg å tenke på hva jeg skal gjøre. Nå går jeg på trening også har keepertrener et opplegg klart.
– Kvaliteten på spillerne er jo naturligvis på et høyere nivå når man kommer opp to divisjoner. Hele teamet rundt er jo også bedre og større. Bare det at vi har folk som hjelper til med å samle baller og gjør klar flasken din. Så jeg har virkelig merket at det er to steg opp på alt.
Fjorårets cupkamp
På tross av nivå forskjellen mellom Ull/Kisa og Lillestrøm, klarte Stefan Hagerup og Ull/Kisa å slå ut Lillestrøm fra cupen i fjor. Det var det ikke mange som hadde trodd på forhånd, heller ikke daværende Kisa-trener, Steffen Landro.
– Til og med treneren vår trodde vi skulle tape, så han valgte jo å spare noen viktige spillere fordi han mente serien var viktigere.
– Det er jo forskjell på kvaliteten, men det er ikke så stor forskjell at hvis du slipper deg ned 5-10% så slår man automatisk alle lag. I den kampen så hadde vi vel tre sjanser og scorer tre mål, så vi var jo supereffektive. Resultatet lyver vel kanskje litt ut ifra sjanser, men cupen er cupen og det er vinn eller forsvinn.
– Må virkelig ha arbeidshanskene på hver eneste dag
I løpet av de siste årene har det vært flere keepere som har prøvd å ta 1. keeper plassen uten hell. Nå er det Hagerup sin tur til å utfordrere fan-favoritten, Mads Hedenstad Christiansen. Det er en oppgave han tror blir tøff, men som han er klar for å ta.
– Når man kommer fra 2. divisjon så skjønner man at det skal ganske mye til for å dunke ut Mads som er en meget god keeper. Han er ung, lokal, har masse erfaring fra Eliteserien og har mange gode egenskaper for å bli en topp, topp keeper.
– Jeg må virkelig ha arbeidshanskene på hver eneste dag og være så «sharp» som jeg kan være hvis jeg skal kapre en startplass på laget. Til syvende og sist så er det treneren som tar ut det laget han mener er best. Hvis det blir Mads som blir valgt så kommer jeg til å respektere det, men hvis det blir meg så er det glimrende.
– Blir ikke jeg valgt så er jeg her for å støtte opp han som spiller. Hjelpe han i forberedelsene for at alt skal ligge til rette for at han skal prestere best mulig. Det jo en lagsport så hvis man blir satt på sidelinjen så gjelder det å være en god lagkamerat.
Ikke bare god til å stoppe skudd
Den nye LSK-spilleren er nok kanskje bedre kjent enn de fleste keeperne man finner i 2. divisjon. Det er ikke bare fordi han er en god keeper, men han har utmerket seg med en meget god frisparkfot.
– Det har jo vært en artig greie jeg har hatt i Kisa, at jeg har fått skutt når det har vært litt lengre distanser. Det er jo svært uvanlig at man sender keeperen opp for å skyte frispark, men jeg vil si at jeg var den best kvalifiserte til å gjøre det i Kisa.
https://cdn.embedly.com/widgets/media.html?src=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fembed%2FA3oEkGyjYS8%3Fwmode%3Dtransparent%26feature%3Doembed&wmode=transparent&display_name=YouTube&url=https%3A%2F%2Fwww.youtube.com%2Fwatch%3Fv%3DA3oEkGyjYS8&image=https%3A%2F%2Fi.ytimg.com%2Fvi%2FA3oEkGyjYS8%2Fhqdefault.jpg&key=9cb34c0390b4469e854e4dba4580a892&type=text%2Fhtml&schema=youtube
Med fem mål på de siste fem sesongene har han kanskje et triks eller to å komme med i en klubb som bare scoret ett mål på direktefrispark forrige sesong.
– Jeg har enda ikke fått sett så mye frispark, men hvis man scorer et par ekstra mål på direkte frispark så øker jo det sjansen til å vinne fotballkamper.
Skrevet av Mikael Kinnestad. Foto: Mottaket Media.
