En spillersignering som ble klar allerede i juli var den daværende Sandefjord kapteinen, Sander Moen Foss.
Sander Moen Foss startet sin fotballkarriere i klubben Barkåker som ligger rett utenfor Tønsberg. Der hadde han pappa som trener gjennom hans år i guttefotballen, før han gikk til Stokke. Når han begynte å spille juniorfotball gikk han videre til EIK Tønsberg, hvor han spilte et halvt år før han ble flyttet opp på A-laget.
– Jeg hadde alltid lyst til å drive med fotball, men jeg var langt i fra den beste når jeg var mindre. Så kom puberteten og jeg ble litt høyere, litt sterkere og litt raskere. Det var ikke før den første skikkelige juniorsesongen hvor jeg slo igjennom og ble tatt opp på A-laget til EIK.
Etter å ha levert godt for EIK Tønsberg ble han plukket opp av Sandefjord. Etter et utlån til FK Tønsberg har vært fast inventar i Sandefjord hvor han spilte 87 kamper før Lillestrøm hentet han.
Kampen om overlevelse
Sandefjord har på tross av at de fleste har tippet dem rett ned, holdt plassen i Eliteserien de siste sesongene. Forrige sesong var ikke noe unntak, men det ble ikke avgjort før siste serierunde. Den følelsen av å sikre plassen er noe Moen Foss ikke kommer til å glemme med det første.
– Det var en god følelse, det er lite som kan slå det å klare seg helt på målstreken. Når kampen ble blåst av å vite at jeg hadde klart målet mitt med at Sandefjord skulle spille i Eliteserien, også i 2024. Det var en helt ubeskrivelig følelse.
Noe spesielt var det at seieren som sikret plassen var mot Moen Foss sin nye arbeidsgiver, selv mener han at han taklet den spesielle situasjonen bra.
– Det blir mye prat på forhånd og det ligger litt i underbevisstheten at det er disse guttene jeg skal spille med neste år. Jeg følte at jeg klarte og holde greit fokus. Man ender opp med å prate litt med de før kampen som selvfølgelig er en rar situasjon.
Etter at overgangen ble klar og at det ble bestemt at han skulle spille ut sesongen for Sandefjord, var det bare en ting som sto i hodet på midtstopperen.
– Med en gang jeg satt pennen på papiret og viste at i januar så var jeg LSK-spiller, så var det en ting å gjøre, det var å sørge for at jeg skulle møte Sandefjord i Eliteserien neste sesong.
– Så det var egentlig ganske enkelt. Kapitelet mitt i Sandefjord var ikke over og kapitelet mitt i Lillestrøm hadde ikke begynt enda.
Overgangen til LSK
Nå er Moen Foss endelig en del av LSK-troppen. Etter flere sesongen med ryggen mot veggen er det tid for å hjelpe Lillestrøm ta det neste steget og kjempe om medaljer.
– Det blir noe annet å jobbe for, men prinsippene er det samme, det å stå på hver dag og jobbe hardt som en gruppe. Jeg håper at jeg tar med meg litt av den mentaliteten vi hadde i Sandefjord, men at i stedet for å kjempe mot nedrykk, kjemper vi om medaljer.
– Jeg har alltid vist godt hvem Lillestrøm var og likt måten de holder på. Alltid likt Åråsen, der er det kjempegod stemning og man vet at det er et hardtarbeidende lag uansett.
Og det føler du stemmer med hva du har opplevd?
– Absolutt!
Kamp om plassene
Er det noe det ikke er mangel på i dagens LSK-tropp så er det midtstoppere. Av rene midtstoppere så har klubben: Gabrielsen, Garnås, Roseth, Rogers og Moen Foss å velge mellom. Konkurransen om plassene er ikke noe som skremmer Moen Foss.
– Konkurranse er sunt for alle mann. Det betyr bare at alle må være på, jobbe hardt og vise seg frem. Det var en del stoppere i Sandefjord også, så konkurranse er noe jeg trives med og måtte kjempe for å få spille.
For de som ikke har sett så alt for mye av Sandefjord de siste årene, så beskriver Moen Foss seg som spiller på følgene måte:
– Kjapp, kan dekke bakrom, god med ball og kan bruke begge føtter, samtidig som jeg alltid gir alt. Jeg er ikke fremmed for å bli skitten på knærne.
Etter en noe skuffende 6. plass forrige sesong er det flere som håper at i år er året hvor Lillestrøm kan ta en av de tre øverste plassene. Det er hvert fall en situasjon den nye LSK-spilleren hadde trivdes seg i.
– Lillestrøm er jo en av de største klubbene i Norge og har jo lyst til å være med å kjempe helt der oppe. Jeg hadde storkost meg hvis vi hadde vært i november og kjempet om noe stort.
– Personlig håper jeg og få vist meg fram og få spille masse fotball, det er det alle spillere vil.
Skrevet av Mikael Kinnestad. Foto: Emil Saglien Ruud
