Av Kristoffer Tiller
Rekruttering av fotballspillere fra en klubb til en annen er utfordrende på grunn av en kombinasjon av økonomiske, sportslige, personlige, juridiske, markedsmessige og sosiale faktorer. For å lykkes med å tiltrekke seg de beste talentene må klubber navigere gjennom disse kompleksitetene og finne balansen mellom økonomisk ansvarlighet, sportslig ambisjon og spillerens personlige behov. Dette krever dyktig ledelse, grundige analyser og gode relasjoner både internt og eksternt.
Fra et langsiktig perspektiv har klubben gjort det særdeles godt økonomisk på overgangsfronten. En fortjeneste på cirka 100 millioner kroner vitner om solid økonomisk klubbdrift, som er med på å skape et bærekraftig fundament. Det har allikevel siden sommeren 2023 vært en voksende misnøye med spillerovergangene som er gjort av sportsklubben. Kritikken har blant annet handlet om feilslåtte spillerkjøp, mislykkede forhandlinger og mangel på tydelig sportslig satsing. Mange mener at klubben ikke har klart å tiltrekke tilstrekkelig kvalitet til troppen og spillere som har blitt solgt uten å bli tilstrekkelig erstattet, noe som har påvirket klubbens resultater negativt.
Fasit etter fullført vårsesong er at sportsklubben lå på 11.plass, som gjør at supporternes frustrasjon har elementer av legitim bekymring. Spesielt når det gjelder manglende forsterkninger og sportslige prestasjoner. Men en objektiv vurdering må også ta hensyn til de økonomiske og strategiske utfordringene klubben står overfor, da det er utfordrende å balansere kortsiktige behov med langsiktige strategier, spesielt under økonomiske begrensninger.
Balansere kortsiktig og langsiktig suksess
Så hvordan skal klubben jobbe i overgangsmarkedet for å balansere kortsiktige behov med langsiktige strategier, samtidig som man ikke satser over evne? Det handler til dels om å bygge en ideell spillerstall på 25 spillere, som skal ha balansert alderssammensetning og de rette profilene per posisjon, samtidig som man møter NFF sine spesifikke regler og begrensninger når det gjelder registrering av spillere.
Spillertroppen kan inneholde maksimum 25 spillere, men kan endres gjennom hele sesongen. Videre begrenses man til at stallen minimum skal inneholde 16 forbundsutviklede spillere, der minst 2 av disse skal være klubbutviklet. Det betyr at klubben har en begrensning på opptil ni utenlandske spillere i troppen som ikke er klubb- eller forbundsutviklet. Disse utenlandske spillerne må i utgangspunktet være over 18 år, da FIFA har strenge regler for internasjonale overganger av spillere under 18 år. Dette gjør det særdeles vanskelig for LSK å signere utenlandske spillere før de fyller 18 år, som vi nå ser med overgangene til Ogboji og Arierhi.
Stallsammensetning
For LSK som spiller 4-3-3 med to defensive midtbanespillere og som benytter en ving som skal falle inn i en rolle som offensiv midtbanespiller, vil en ideell spillerstall på 25 spillere ha en balansert alderssammensetning og en passende fordeling av utenlandske spillere. Her er en oversikt over hvordan en slik stall kan settes sammen, med tilhørende dybde av potensialspillere:
Denne fordelingen gir en god blanding av erfaring og ungdommelig energi, og sikrer tilstrekkelig dekning for hver posisjon, samtidig som den gir mulighet for å fremme utvikling av lokale talenter. Erfarne spillere utgjør ryggraden og sentrallinjen i laget, spesielt i nøkkelposisjoner som forsvar, sentral midtbane og spiss. Disse spillerne bidrar med rutine, lederegenskaper og stabilitet, noe som er essensielt i tøffe kamper. Samtidig gir denne fordelingen en kortere vei for offensive spillere i alderen 19-23, som er den kategorien som oftest selges for høyest summer ved en overgang. Overganger som klubben er avhengige av for å fortsatt være økonomisk bærekraftig.
LSK anno 2024: En ikke-ideell stallsammensetning?
Så hvordan ser LSK sin stallsammensetning ut i sommeren 2024, og inn mot 2025 sett opp mot et teoretisk ideale? I det «reelle» dybdekartet, har jeg forsøkt å inkludere samtlige spillere som har fått spilletid for LSK, enten i offisielle kamper eller treningskamper, samt spillere som har trent relativt regelmessig med A-laget og fremtidige avtalte signeringer.
Fra sommeren 2024 og inn mot 2025 har LSK en veldig bred spillerstall, noe som kan være både en styrke og en utfordring. Per nå går klubben inn i 2025 med en total spillerstall på nærmere 40 spillere, som er for stor for å kunne ha en ideell konkurransesituasjon. Flere av disse er i den kritiske aldersgruppen 18-23 år. For denne aldersgrupper er det avgjørende med regelmessig spilletid for å utvikle ferdighetene sine, bygge selvtillit, og tilpasse seg tempoet i toppfotballen. Når konkurransen om plassene i startoppstillingen blir for stor, risikerer Lillestrøm at disse spillerne får for lite tid på banen, noe som kan hemme deres utvikling og fremtidige karrierer. Dette skaper en situasjon hvor flere talentfulle spillere må belage seg på sporadiske innhopp og kamper for andrelaget, noe som ikke gir samme utviklingsmuligheter som regelmessig førstelagsspill. For klubben kan dette også innebære en økonomisk belastning, da lønnskostnadene for en så stor spillergruppe kan bli uforholdsmessig høye, uten tilsvarende sportslig utbytte.
For å optimalisere utviklingen av sine unge talenter bør Lillestrøm vurdere å låne ut noen av disse spillerne til andre klubber hvor de kan få mer spilletid, eller å gjennomføre et mer bevisst seleksjonsarbeid for å balansere stallen. Dette vil ikke bare gagne spillerne individuelt, men også styrke klubbens langsiktige sportslige ambisjoner ved å sikre at talentene får den utviklingen de trenger for å bli fremtidige nøkkelspillere.
Spillere på utgående kontrakt
Fra et kortsiktig perspektiv er det naturlig å se på spillere på utgående kontrakt. Lillestrøm har 7 spillere på utgående kontrakt i 2024; Sveinhaug, Neto, Seferi, Ibrahimaj, Lundemo, Bolly og Knudtzon. De tre førstnevnte er unge spillere som er avhengige av spilletid for å utvikle seg som fotballspillere. Seferi er den eneste som har fått spilletid med sine 12 minutter mot Bodø/Glimt. Jeg ser det derfor som naturlig at dette er spillere som ikke forlenger sine kontrakter, eller blir solgt i løpet av sommeren.
Det samme kan sies om situasjonen til Bolly og Knudtzon. Knudtzon står med 1 kamp fra start, og totalt 212 minutter fordelt på 8 kamper, mens Bolly ikke har spilt en eneste minutt. Det er derfor ikke unaturlig at også disse ikke spiller for Lillestrøm i 2025, dersom det skal være gode muligheter for klubbens yngre talenter.
For Lundemo og Ibrahimaj er situasjonen en helt annen. Duoen står med henholdsvis 679 og 1057 minutters spilletid. Det er derfor naturlig å anta at deres kontrakter forlenges, såfremt det er samsvar mellom klubbens ambisjoner og spillernes preferanser for tiltenkt rolle og spilletid fremover.
Fortsatt behov for offensive signeringer
De mest kritiske av oss vil allikevel argumentere for at det fortsatt er behov for offensive forsterkninger, til tross for permanent signering av Vá og Arierhi. Ikke fordi vi ikke har nok spillere, men fordi det i år er store gap fra førstevalget til andrevalget, med hensyn til rutine og kvalitet.
Ifølge RBs kilder skal LSK være godt i gang med å adressere dette behovet. Klubben skal ha lagt inn flere bud på kantspilleren Simen Bolkan Nordli (24), men foreløpig uten at de har kommet til enighet Randers om en overgangsavtale. Samtidig har klubben tatt inn kantspilleren John Thomas Kamara (22) fra Sierra Leone og Ljungskile på prøvespill.
Den tydeligste mangelen gjennom vårsesongen er enda ikke adressert i mediebildet. Det klare savnet fra vårsesongen har vært et klart rotasjonsalternativ for Thomas Lehne Olsen. Lillestrøm har i 2024 hatt en vanskelig vurdering å gjøre når de skal balansere kortsiktige- og langsiktige behov. På kort sikt er det helt klart behov for et tydeligere andrevalg offensivt, men så må man vurdere hva slags spiller man kan hente og hvorvidt dette vil være hemmende for utviklingen av Lillestrøm sine mange offensive talenter.
Det vil alltid være noen talenter som er så store at de sniker i køen i spilletidshierarkiet. Her kan klubben allerede ha signert denne spilleren i Kparobo Arierhi. Med sine totalt 42 scorede mål for Beyond Limits FA, har han vokst frem som en av de mest spennende unge spisstalentene i Nigeria. Disse prestasjonene har gjort at han har fått internasjonal oppmerksomhet fra blant annet klubber som Lyon.
Vurderingen LSK må gjøre er hvorvidt man mener at Arierihi er tilstrekkelig akklimatisert og kan fylle rollen til Lehne mot slutten av kamper, eller som en spiller som skal starte kamper, ved eventuell sykdom og skade. Lehne er fylt 33 år, som gjør han 14 år eldre enn Arierhi. Det er et tungt ansvar å skulle erstatte den rutinen, lederegenskapene og ikke minst stabiliteten, som Lehne tilfører på kampdag. I tillegg er han langt ifra en én-til-én erstatter for Thomas Lehne Olsen, som er blant Eliteseriens beste spillere offensivt, samtidig som han er enormt viktig for det oppbyggende spillet og i det defensive presspillet.
Jeg vil derfor argumentere for at LSK bør vurdere å hente en fysisk kraftpakke av en spiss, som aller helst fyller aldersgapet mellom Lehne og Arierhi. Dette kan enkelt løses med signeringen av en spiss, på et lån, eller en korttidskontrakt for inneværende sesong. Jeg vil allikevel argumentere for at man er bedre tjent med å hente en mer permanent løsning. Fra et økonomisk perspektiv bør dette aller helst være en spiller fra utlandet. Grunnen til dette er at gode, offensive spillere i alderen 21-25 i Eliteserien har hatt en vanvittig økning i verdi de siste to til tre årene, som gjør at det kan bli vanskelig å gjøre signeringer som kan forsterke kamptroppen, samtidig som man skal drive klubben økonomisk bærekraftig
For at det skal være mulig så er Lillestrøm helt avhengige av å selge spillere i det kommende vinduet. Både fra et økonomisk perspektiv og for å utjevne ubalansene i alderssammensetning. I tillegg går man per nå inn i 2025 med 9 spillere som ikke er klubb- eller forbundsutviklet, uten å ta med eventuelle nye signeringer. Det vil derfor være lite hensiktsmessig å hente spillere fra utlandet, dersom dette ikke er på en korttidsavtale, eller dersom man ikke selger minimum én av disse 9 spillerne inn mot 2025. Det vil derfor være behov for å selge enkelte spillere for å gi økonomisk likviditet og handlingsrom til å signere offensive forsterkninger.
Behov for økt handlingsrom fra et økonomisk og regulatorisk perspektiv
I forsvar, og spesielt midtforsvaret har klubben meget god dekning, som følge av å ha gått fra en fembackslinje til en firebackslinje. I tillegg har klubben adressert mangelen på unge talenter i denne posisjonen med signeringene av Ogboji og Svenningsen. Men veien til en plass i startoppstillingen er lang for disse, dersom man ikke selger 1-2 midtstoppere inn mot 2025. Denne situasjonen forsterkes ytterligere, dersom man benytter seg av muligheten til å signere Sheriff Sinyan, som for tiden trener med klubben.
Her peker Sam Rogers som et naturlig salgsobjekt. Spilleren som 31.august ble hentet for omtrent 5 millioner kroner, er langt bak i køen for spilletid. Samtidig opptar han én av ni plasser for spillere som ikke er klubb- eller forbundsutviklet. I tillegg vil det være naturlig å vurdere å selge en midtstopper til, for å muliggjøre spilletid for de unge talentene som er på vei inn i klubben.
Fra et økonomisk perspektiv er tidenes yngste LSK-spillere i Eliteserien, det mest naturlig salgsobjektet. Til tross for sin unge alder, har Daniel Skaarud en markedsverdi på €750,000, og en overgang til Ajax for om lag 14 millioner kroner, virker nært forestående. Skulle overgangen gå i orden, vil det være en historisk overgang sett med LSK-øyne, og den tydeligste tilbakemeldingen på at sportsklubben økte satsing på LSK-akademiet og egenutviklede spillere har fungert meget godt.
En annen som er verdsatt høyt økonomisk er Uba Charles. Spilleren som ble hentet fra Ljungskile for om lag en halv million, har hatt en fantastisk vårsesong, før medisinske utfordringer satt en midlertidig stopp. Dette har gjort at hans markedsverdi har økt betraktelig. Transfermarkt verdsetter han til om lag 11,5 millioner kroner, som gjør han til LSKs mest verdifulle spiller. Fra et økonomisk perspektiv vil det derfor gi mening å selge nigerianeren, samtidig som dette også gir muligheten til å signere flere utenlandske spillere i de fremre rekker. Fra et sportslig perspektiv er det vanskelig å rettferdiggjøre et salg, gitt skadesituasjonen på høyreback. Det ville i så fall medført at man ble nødt til å signere en erstatter, som fortrinnsvis er forbundsutviklet, for å kunne frigjøre en plass til å forsterke stallen offensivt
Konklusjon
For Lillestrøm Sportsklubb er det en krevende balansekunst å bygge en konkurransedyktig spillerstall som kan sikre sportslig suksess samtidig som økonomisk bærekraft ivaretas. Selv om klubben har oppnådd en imponerende økonomisk stabilitet, har den sportslige utviklingen vært preget av misnøye blant supporterne.
LSK står overfor en tydelig utfordring når det gjelder å tilpasse stallsammensetningen for å sikre optimal utvikling av unge talenter og samtidig opprettholde en sterk konkurranseevne. Spesielt er det viktig å adressere gapet mellom de rutinerte spillerne og de unge talentene på spissposisjonen, hvor det mangler en spiss som kan fylle gapet med erfaring og stabilitet. Dette er avgjørende for å kunne balansere mellom rutinerte spillere og unge talenter som trenger tid og rom for utvikling.
Salg av spillere som har økt i verdi kan gi nødvendig økonomisk handlingsrom og bidra til å redusere ubalansene i troppen. Samtidig må klubben være proaktive i forhandlingene om kontraktsforlengelser og vurderingen av utlån av unge spillere som trenger regelmessig spilletid for å utvikle seg.
Gjennom en nøye gjennomtenkt spillerlogistikk og en balansert tilnærming til kortsiktige og langsiktige behov, kan Lillestrøm bygge et fundament for fremtidig suksess både på og utenfor banen. Dette krever ikke bare økonomisk kløkt, men også en evne til å tiltrekke, utvikle og beholde de rette spillerne som kan drive klubben fremover.
