Snittverdien på troppene og LSKs plass i hierarkiet – av HognerX
Harryhandel?
Denne helgen starter den nye sesongen i dansk Superliga. Det svenske overgangsvinduet åpner til uka og det norske vinduet den 1. august.
Mange medlemmer av Fuglafamilien roper ivrig om at vi bør hente både den ene og den andre. Navn som Marcus Pedersen, Bjørn Maars Johnsen, Pål André Helland og Niklas Bendtner blir mer eller mindre seriøst slengt inn i forslagspotten. At hver og en av de ville sprengt lønnstaket og at samtlige bortsett fra Maars Johnsen sliter med enten skader, ræva oppførsel, gamblingproblemer, eller fyll – spiller tydeligvis mindre rolle.
(En av de nevnte spillerne faller forresten inn under samtlige kategorier. Kan du gjette hvem?)

Marcus Pedersen til Fugla? Nei takk!
Alle som er glade i Sportsklubben er selvsagt enige om at vi ønsker oss gode og noenlunde edrue spillere inn, men jeg har inntrykk av at ikke alle har en helt edruelig forståelse av hvor LSK ligger på den økonomiske pyramiden i skandinavisk fotball. LSK kjemper om gode spillere med klubber fra hele verden, men det er naturlig å tenke at de skandinaviske klubbene saumfarer mange av de samme jaktmarkene.
For å få til en slags sammenligning har jeg derfor laget en tabell som viser verdien på spillerstallene i de tre skandinaviske toppdivisjonene. Tallene er basert på data fra tyske Transfermarkt. Deres estimat er naturligvis ikke en 100 % fasit, og markedet bestemmer til enhver tid verdien av en spiller. Men jeg vil likevel påstå at Transfermarkt er det beste og mest pålitelige sammenligningsgrunnlaget vi har.
Tabellen ligger nederst – spoiler alert: det gjør omtrent LSK også.
Verdien på spillerstaller er interessant fordi den forteller oss mye om både hva vi egentlig bør forvente av Hovedtrener med tanke på resultater, og hvilken hylle Sportssjefen vår kan handle på.
Dansk dominans
Den 5. juli presenterte den danske klubben FC Midtjylland sin nyeste signering fra Dijon FC. En 24 år gammel angrepsspiller med det klingende navnet Sory Kaba. Prislapp for spissen som hadde scoret fattige null mål på 10 kamper i fransk Ligue 1: 30 millioner norske kroner.
Ifølge Herning Folkeblad er dette riktignok klubbrekord for FC Midtjylland (den forrige var på 25 millioner), men jeg føler likevel det illustrerer maktforholdet mellom LSK og en dansk klubb, som for mange Åråsen-publikummere kanskje er relativt anonym.
Storklubben FC København har så langt brukt minst 60 millioner på å hente nye spillere (Karlo Bartolec og Karl-Johan Johnsson ikke offentliggjort) i dette vinduet. Så har de også solgt spillere for over 150 millioner – butikken går så det griner.

FC Købenahvn | Konger av Skandinavia
Kontrasten kunne knapt vært større til en klubb som holder hjula i sving ved å auksjonere bort taxiturer med Finn Bjerk og rabaterte propantanker. Man kan spørre seg hvordan i all verden Simon Mesfin egentlig klarte å lande danske Daniel Pedersen og Tobias Salquist. Det er ikke utenkelig at en fremtidig retur med danskebåten for en av de to, kan bli svært lukrativt for LSK. I fotballverden er det nemlig danskene som er Skandinavias rikinger.
LSKs nøkkel til $uksess
Som med alle andre norske klubber har LSK en økonomi som forenklet sagt baserer seg på inntekter fra TV-rettigheter, sponsorer, publikum, tippemidler, resultatpremier og spillersalg. Heldigvis har riktignok konsernet også solide verdier / inntekter fra eiendom. I årets budsjett ligger det budsjettert med gevinst fra spillerrettigheter på til sammen 6,5 millioner kroner. Noe av dette vil komme via ulike kompensasjoner og klausuler fra tidligere spillersalg, men brorparten er klubben avhengig av å hente på et salg av Ifeanyi Mathew.
Dette er foreløpig ikke gjennomført og legger trolig restriksjoner for hva Mesfin har av handlingsrom frem til salget forhåpentligvis løser seg.
At Tobias Børkeeiet, som i beste fall har hatt en middelmådig sesong – selges til Brøndby IF for 14,5 millioner, mens vi i øyeblikket ikke har klart i underkant av halvparten av det beløpet for Mathew, forteller noe om verdivurderingene i spillermarkedet. Gang på gang ser vi at norske spillere som fikk jevnt med spilletid fra ung alder, selges for gode penger.
Ifølge Romerikes Blad har LSK hatt en nettogevinst på rundt 50 millioner kroner på kjøp og salg av afrikanske spillere i perioden med Bjarmann og Mesfin som sportslige ledere. Derfor mener jeg selvsagt ikke at LSK skal slutte å lete etter gull i Afrika. Men det er gode økonomiske argumenter for at Jörgen Lennartsson snart bør «rydde plass» til en spiller som Josef Baccay på bekostning av for eksempel Mads Haakenstad. Sistnevnte har minimalt med inntjeningsverdi ved et eventuelt salg, mens Baccay forhåpentligvis kan bli mye verdt.
Det er åpenbart at klubben fremover må ha en kombinasjon av riktige prioriteringer om hvem som spiller, samt gode kjøp og salg for å kutte ned på det økonomiske og sportslige forspranget brorparten av skandinaviske klubber har på oss.
Økonomisk er det forspranget nemlig enormt, når man legger verdi på spillerstall til grunn. Av de 46 toppklubbene i Skandinavia ligger LSK p.t. på 40. plass.
De ti mest verdifulle:

Nummer 11-22:

Nummer 23-34:

Nummer 35-46:

Tålmodighet
At LSK ikke lenger sitter på pengekarusellens mest skinnnende hest kan oppleves som en forbannelse, men bør også ses på som en slags velsignelse; vi har nemlig ikke annet valg enn å jobbe smart over tid – hvis vi skal lykkes.
Både FC Midtjylland og Sarpsborg 08 har gjort nettopp det. Den danske klubben har hatt enorm suksess med sitt eget akademi og speidernettverk, men det tok ti år fra akademiet ble stiftet til klubben kunne feire sitt første seriemesterskap i 2015. Sarpsborg 08 har bygget seg opp stein for stein, uten å ha typer som Kjell Inge Røkke, Trond Mohn eller Per Berg i ryggen. I fjor leverte klubben et positivt driftsresultat på 48,1 millioner kroner, etter et Europa League-eventyr som gikk en god del bedre enn LSK sitt…
Kortsiktige og dyre løsninger skaper ikke resultater over tid, det så vi med IK Start i fjor. Men ikke minst opplevde vi det i perioden fra sommerovergangsvinduet åpnet i 2007 og frem til vintervinduet stengte i 2008. På litt over et halvår presterte vi å signere Markus Kiesenebner og Vidar Riseth, kjøpe Marius Johnsen for 7 millioner, Jon Anders Bjørkøy for 5 millioner og ga Khaled Mouelhi en kontraktsforlengelse verdt tett mot 4 millioner i årslønn.
Derfor håper jeg at klubben har tålmodighet til å fortsette på den kursen man har staket ut med Simon Mesfin, trenerteamet, Toni Ordinas og den nye sportsplanen. Skal det komme flere spillere enn Joonas Tamm i sommer, bør de være innenfor de satte økonomiske rammene.
Denne saken er skrevet av Trym Hogner og synspunktene reflekterer ikke nødvendigvis alle medlemmene av Harde Mottak.
Bilder tilhører Henrik Thorn og Eivind Hauger.
Kilder: Transfermarkt, Romerikes Blad, Eurosport, Fotbollskanalen, Bold.dk, LSKs årsberretning, FIFA TMT og Nettavisen.