“Den som forteller en løgn innser ikke hvilken oppgave han har påtatt seg, fordi han vil bli tvunget til å finne på 20 til for å opprettholde troverdigheten til den første.”
– Alexander Pope
Søndag morgen kunne Bjørnar Posse Sandboe dele pinlige detaljer om hvordan NFF i stillhet endrer egne retningslinjer for å retroaktivt støtte beslutninger gjort av VAR. X/Twitter-tråden nærmer seg en halv million visninger og saken er behørig omtalt av TV2, VG og NRK. Nok en gang har NFFs troverdighet fått en ripe i lakken.
Norsk fotball har gjennom de siste årene beveget seg fra et klima der handlingsrommet for ansatte og innvalgte ledere var stort og bredt, til en mer utfordrende verden der medlemmer, media og kommentatorer i økende grad problematiserer deres beslutninger. Denne utviklingen kan tilskrives et antall ulike faktorer, deriblant en følelse av fremmedgjørelse blant sportens mest hengivne supportere.
Særlig i NFF har ledere og organisasjonskultur fostret en dyp mistillit, der kampen om bl.a. VAR og Qatar-VM har ført norsk fotball inn i en demokratisk vekkelse. De steile frontene har på ingen måte moderert hvordan nevnte ledere utøver sine verv. Det folkelige engasjementet blir gang på gang møtt med det som objektivt sett er problematiske grep i de fleste andre demokratiske kontekster.
Dette gjennomsyrer norsk fotballs organisasjonsliv, ikke kun NFF. Norsk toppfotball har en styreleder som med viten og vilje misrepresenterte egne medlemmers vedtak i VAR-saken – samtidig som han har VAR-positive NFF på sin egen klientliste. NISO-sjef Kristoffer Vatshaugs stemme i VAR-debatten reflekterte på ingen måte norske fotballspilleres syn på saken. Samme Vatshaug er ifølge VG gjenstand for varsel og anklager om giftig lederstil.
Da man konkluderte fotballtinget 2025, sto det klart at norske fotballedere ikke ville tillate en ny verdensorden eller maktstruktur i fotballens organisasjonsliv. Såpass langt var man villig til å strekke seg, at norske toppklubber med sitt betydelige bidrag til verdiskapning i fotball-Norge, ble tilsidesatt og forminsket. Undertegnede omtalte dette i en kronikk, og påpekte hvordan dette kan være kimen til en langt mer omfattende maktkamp i fotballfamilien.
Da NFF, godt hjulpet av kretsledere og servile breddeklubber, banket igjennom VAR, var det med lovnader om forbedring. Alle var enige om at VAR ikke fungerte optimalt, men tross all erfaring fra ligaer med mer fartstid, kunne NFF og dommerstanden nærmest garantere fremgang. NFF måtte selv ha forstått hvor dette bar, men som så ofte ellers strekker ikke konsekvensanalysen seg forbi nuet.
8 serierunder inn i sesongen glimrer fremgangen med sitt fravær. På tross av beta-testing av “skeleton detection” og vage lovnader om KI, er alt ved det gamle. Nytt av året er derimot en kampanje fra Terje Hauge og dommerstanden, der beslutninger kommuniseres og forsvares i flere kanaler. I en tid der folk flest forlater plattformen, dukket @NFF_info_var opp som et nytilskudd på X/Twitter, og månedlig får vi servert en polert TV-produksjon der norske dommerprofiler forklarer hvorfor de har rett, og alle andre har feil.
Så langt har dette gått at rettighetsforvalter TV2, som faktisk er med på å finansiere VAR-bruken i Norge, ikke får tilgang på bilder fra VAR-rommet, da dette forbeholdes NFFs egne sendinger. NFF har erstattet “nådeløs åpenhet” med et kontrollert narrativ, der forbundet aktivt styrer mediebildet. Programmet “Dommerfokus” er konseptuelt likt statlig TV i regimer vi ellers ikke sammenligner oss med.
Det er vanskelig å se at denne kampanjen har gitt ønsket resultat. I kjølvannet av offside-episoden på Lerkendal tidlig mai, rettet ledere i RBK skarp kritikk mot en elendig håndtert situasjon både på og utenfor banen. De siste ukene har offisiell kommunikasjon fra både FKH og Sandefjord rettet kraftig skyts mot forbund og dommerstand. Dette er et direkte resultat av en nedrig prosess ved årets fotballting, og manglende innfrielse av løfter om forbedring. NFF har for lengst mistet tilliten blant supportere – nå begynner mistilliten å ytres fra klubbhold.
Når man nå får innblikk i dommerseksjonens fremgangsmåter for å tilpasse regelverk til egen kommunikasjon, så er det ikke bare pinlig for NFF, men også rent graverende. Lignende episoder i politikken eller offentlig forvaltning ville utvilsomt resultert i kanossagang og gjerne også avskjed for sentrale personer.
Terje Hauge vil selvfølgelig dyrke sin uskyld og hevde administrative feilsteg og tolkning i vond vilje, men forbundets tillitskonto er allerede kraftig overtrukket. All logikk tilsier at dette er tilsiktede handlinger i den stadige kampen om å selge VAR til norsk fotballpublikum. Denne kompromissløse linjen kjennetegner NFFs kultur og er drivstoffet for en kommende større konflikt mellom toppfotballens aktører og resten av fotballfamilien.
Løgnen om VARs forventede utvikling er selve arvesynden. Hver nye halvsannhet er et nytt spadetak i et hull som begynner å bli urovekkende dypt.
